Tag Archives: Sponsored post

Riad Chorfa

(Bloggtur sponset av Sahara Experience og Visit Morocco.) IMG_6087En riad er et tradisjonelt marokkansk hus med en indre hage eller gårdsplass. Tidligere var det ofte appelsintrær, 4 stykker, og en fontene i hagen. I turistsammenheng snakker man om en riad som et vertshus/pensjonat/lite hotell, ofte privateid.

Bildet er tatt fra takterrassen, inn mot den indre hagen.

Bildet er tatt fra takterrassen, inn mot den indre hagen.

Vi ble tatt med til riad Chorfa for å ha matlagingskurs der. Fordi jeg ikke var helt bra ble jeg igjen da de andre gikk for å handle grønnsaker og kjøtt. Jeg fikk da en mulighet til å utforske fellesområdet og noen av rommene helt uforstyrret.

Dise bildene er tatt fra ett av rommene:

Disse bildene er tatt fra takterrassen:

Dessverre ble jeg dårlig under matlaginsgkurset, noe jeg virkelig hadde gledet meg til, men jeg har fått fyldig referat og til og med oppskrifter fra mine bloggkolleger. Du kan lese om det her: Globetrotterelisa Maliva’s verden Stigs world Alltid reiseklar (Turen ble arrangert av Sahara Experience og Visit Morocco i samarbeid med Norske Reisebloggere.)

Shopping i Marrakech

Det er mye å handle i Marrakech: Krydder og oljer, vesker, sko, farge for klær, tepper, lykter, skåler… you name it… det er ikke den ting man ikke kan finne i soukene i Marrakech. Siden jeg selv ikke er så interessert i hverken interiør, “pynteting” eller billige vesker og sko, var ikke interessen overveldende. I tillegg kan jeg rett og slett ikke fordra å prute, muligens fordi jeg er ekstremt dårlig på det. Så dårlig at selgerne til slutt ler av meg og gir meg lavere pris enn jeg selv foreslår! Jeg finner det hverken gøy eller sjarmerende. Med dette tatt i betraktning var jeg derfor ikke så lei meg for at jeg hadde migrene da de andre gikk for å handle! (Bortsett fra at det hadde vært en artig opplevelse da!)

I tillegg har jeg heller dårlig erfaring med å komme hjem med “souvenirer”. Mye ser veldig flott ut når man er i utlandet og man er litt “hauset opp av kulturen”. I det man entrer dørstokken hjemme hender det ofte at tingenes verdi, både i rene kroner og ører og affeksjon, forsvinner forbausende fort. Jeg ser fortsatt for meg den fantastiske “keramikksaken” vi kjøpte i Bulgaria på 80-tallet. Pakket etter alle kunstens regler for at den ikke skulle knuse under flyreisen hjem (i grunnen et under at vi kom oss hjem med BalkanAir, men det er en annen historie….). “Keramikksaken” ble først satt på bordet, så i en hylle, så innerst i skapet for til slutt å bli donert til skolens loppemarked. Der var det tydeligvis ikke bare vi som hadde gjort en del bomkjøp i utlandet: de hadde en hel liten avdeling med “etniske souvenirer”, bl.a. flere av bulgarsk opprinnelse…

I India var jeg på nippet til å kjøpe meg en sari. Det var jo så flott stoff! Dessuten kunne jeg jo sy gardiner av silken, om jeg plutselig skulle finne ut at en fargesprakende sari i etnisk mønster ikke passet helt til min noe konservative stil, eller sy puter eller… legge den innerst i skapet sammen med det indiske sengeteppet, som fortsatt ligger der.

Selv om jeg selv ikke er så glad i å shoppe lokalt håndtverk ser jeg at det er mange som reiser til Marrakech nettopp for å shoppe. Jeg vil derfor henvise shoppingglade til min medblogger, Ann Mari, som har skrevet et bra og informativt innlegg om shopping i Marrakech i sin blogg Alltid reiseklar.

PS. Jeg er en racer på shopping i storbyer som London, Tokyo, Barcelona osv… I tillegg synes jeg det er artig å gå på de lokale loppemarkedene når jeg er ute og reiser, ikke for å kjøpe noe, men bare for å se. Planen er å skrive om dette under “queen of shopping” fanen, men jeg har bare ikke kommet så langt enda.

(Bloggtur sponset av Sahara Experience og Visit Morocco.)

 

El Badi Palace

(Innlegget er sponset)

IMG_1850Adresse: Ksibet Nhas, Marrakesh, Marokko

Åpningstider: 8.30 – 12 og 14.30 – 18.00

Inngangspenger: 10 dirham (ca. 8 kr. )

Vi gikk fra Palais de le Bahia sammen med guiden var fra Sahara Experience. El Badi Palace ble bygget i 1578 og ble ikke ferdig før etter 25 år. Palasset ble, noen hundre år etterpå, ødelagt da en sultan brukte byggverket til å dekorere sitt eget palass.

I dag er det bare ruiner igjen.

Legg merke til storkene som har bygget rede på toppen av ruinene!

For mer informasjon se: Visite Morocco

(Bloggtur sponset av Sahara Expereince og Visit Morocco.)

 

Palais de la Bahia

(Innlegget er sponset)IMG_1791

Adresse: 5 Derb el Arsa Riad Zitoun Jdid, 5 Rue Riad Zitoun el Jdid, Marrakesh 40000, Marokko

Åpningstid:

Lørdag – torsdag: 8.30 – 11.45 og 14.30 – 17.45

Fredag: 8.30 – 11.30 og 15 – 17.45

Inngangspenger: 10 dirham (ca. 8 kr.)

Turen vår ble arrangert av Sahara Experience og Visit Morocco. Palais de la Bahia ligger dog veldig sentralt, i sentrum, og jeg kan nesten garantere at en drosjesjåfør vil kjøre deg dit om du spør.

Palasset ble bygget i 1860-årene og ble dekorert på 1900-tallet av Abu Ahmed, som også bodde der. Palasset består av 150 rom, men bare få av rommene er åpne for publikum. Likevel får man se en del av alle de fantastiske dekorasjonene av mosaikk, treverk og rosemaling.

(Innlegget er sponset)

SPA og trening på hotell Zalagh Kasbah Hotell

(Innlegget er sponset)

Jeg prøvde ikke selv hverken SPA’et eller treningsrommet, men tok meg en tur innom for å ta litt bilder. Det koster rundt 50 kr. halvtimen å bruke bassenget. Prisene på behandlinger sjekket jeg ikke, dessverre, for det kunne vært artig å se!

Treningsrommet inneholdt noen sykler, tredemølle og elipsemaskiner, så ikke det helt store for dem som vil trene styrke!

Hotel Zalagh Kasbah Hotel & SPA, 4*

(Innlegget er sponset)
IMG_5997

 

Som vanlig er det litt mer styr å sjekke inn på et hotell når man er mer enn en familie. Sahara Experince som sammen med Visit Marocco arrangerte og sponset turen for oss, ønsket oss velkommen og gav oss litt informasjon om programmet. Førsteinntrykket av hotellet var at det var greit.

Uteområdet var kjempefint, med stort basseng og solstoler.

Når det gjelder rommene var jeg ikke overbegeistret. Nå skal det sies at jeg er mer enn normalt nådeløs når det gjelder hoteller… Interiørmessig var det helt greit, noe slitt, men det kan jeg leve med. Det verste var at det var skittent, på grensen til ekkelt. Jeg var glad jeg hadde tre senger og at en av de var rene!

IMG_1774

Badet var helt greit, hadde det ikke vært for det skitne badekaret og dusjforhenget og de grå håndklærne.

Jeg var sliten etter reisen og var glad vi skulle spise middag på hotellet, inntil jeg fikk vite at det var buffet. Dette er jo supert for de fleste, men for meg som nesten ikke kan spise noe ble det litt problematisk. Det ble ikke bedre av at de i resepsjonen bare så dumt på oss og ba oss snakke med reiseselskapet, da vi forklarte problemet mitt. Dessverre klarte heller ikke de å formidle beskjed til kjøkkenet.

Da vi kom til middagen (noe trist spisesal) måtte jeg igjen forklare hva jeg ønsket, noe som ikke var så enkelt i og med at de ikke snakket så godt engelsk og tydeligvis ikke hadde begreper om matallergier. De ba meg spise fisk, med masse hvetemel… Eller kylling i hvitløk… Det fantes ikke en eneste ”ren” rett! Heldigvis gav jeg meg ikke og til slutt fikk jeg en tallerken med tre stykker med lam, tror jeg. De sa det var entrecote, men det smakte lam. Jaja, jeg var glad jeg fikk noe!

Ingen kulinarisk opplevelse, men det var i det minste mat, og jeg ble ikke dårlig! :)

Ingen kulinarisk opplevelse, men det var i det minste mat, og jeg ble ikke dårlig! :)

 

Jeg inspiserte maten de andre fikk og den så helt grei ut. Typisk buffet… Og typisk skitne tallerkener….

Til frokost antok jeg at det ville bli problemer og jeg kokte derfor flybårne, medbragte egg i eggkokeren min (ja, alle eggene overlevde flyturen!). Jeg tok ikke feil mht. frokosten, så igjen var jeg glad jeg hadde med meg både egg, kjeks og litt brødmat. Heldigvis var det kjøleskap på rommet!

Når jeg reiser alene pleier jeg alltid å bruke sikkerhetslenken på døren. Her var det ikke noe lenke. Det var heller ikke safe på rommet!

Det er ikke WiFi på rommene, men det er gratis i resepsjonsområdet, når den virker…

Siste dagen var jeg alene, og var usikker på om jeg hadde middag inkludert i prisen. Jeg spurte derfor veldig klart, om jeg hadde middag inkludert, hvis ikke ville jeg ikke spise buffet, siden jeg ikke spiser noe særlig likevel. Jeg tenket jeg skulle se hva de hadde. Mannen jeg snakket med sjekket og sa: ”Jada, du har halfboard!” Da jeg spurte om det betød at jeg hadde middag inkludert sa han: ”Yes madame, you can eat!”

Denne dagen fant jeg faktisk noe å spise, ren ris og litt kylling som ikke luktet hvitløk.. Da jeg smakte på den var den også helt smakløs, så da turde jeg å spise litt.

Etter mitt kulinariske måltid, som tok sånn ca. 5 minnutter å fortære, gikk jeg. Da ropte alle på meg og sa at jeg måtte betale 40 Eur! Jeg kjente jeg ble sint og sa at jeg hadde spurt uutrykkelig om jeg hadde middag inkludert (mannen jeg hadde snakket emd stod der og var frekk nok til å si at han hadde sagt at jeg ikke hadde midadg inkludert.) Da jeg stod på mitt og sa at jeg aldri hadde spist  den maten der (en kyllingbit og litt ris) om jeg måtte betalt, snakket de med hverandre  og sa at det var greit. Egentlig burde jeg være happy, likevel blir jeg irritert når jeg tenker på det.

Det er en liten souvernirbutikk på hotellet. Jeg sjekket aldri prisene, men jeg vil tro det er billigere i byen.

Ca. 15 min. gange fra hotellet ligger det et lite kjøpesenter. Der har de Carrefour (matbutikk) og noen klesbutikker, kafe’er og restauranter. Jeg var innnom Carrefour for å sjekke om de hadde noe glutenfritt, men jeg fant ikke noe.

Hotellet ligger ca. 10 min. utenfor sentrum. Normalt sett har jeg ikke noe problem med å bo utenfor byen om hotellet er bra. Om jeg noen gang skal tilbake til Marrakech kommer jeg nok til å bo i sentrum, enten på en liten Riad (ofte familiedrevet, lite, tradisjonelt hotell), eller på ett av de finere 5-stjerners hotellene.

 

Oslo – Marrakech, Norwegian Air Shuttle

IMG_1757

Endelig var dagen her. Dagen da 16 reisebloggere, fra hele landet, skulle treffes og reise på tur sammen. Turen, som ble sponset av Visit Morocco og reisebyrået Sahara Experience, ble arrangert av reiseportalen Norske Reisebloggere.  Jeg hadde truffet fotografen Monica en gang før, ellers kjente jeg ingen.

Det tok ikke lang tid før vi fant hverandre, både fysisk inne på Gardermoen, men også på det rent mentale (reise)planet. Det viste seg at vi alle var på nett, i dobbel forstand her også, og det tok ikke lang tid før vi ble en sammensveiset gjeng.

Turen begynte særdeles dramatisk for Henriette, som først ved passkontrollen ut av EU på Gardermoen, 45 min. før flyet skulle gå, oppdaget at passet var gått ut!  Mirakuløst nok klarte hun å få seg et nødpass og rakk akkurat flyet! Mange vil nok tenke at dette ikke burde skjedd med reisevante folk som oss. Problemet når man begynner å bli litt for vant til å ta fly, er at man går litt på autopilot. Da kan slike ting som når passet går ut, hvor mange sider man har igjen i passet (noen land krever at det skal være et visst antall sider i passet) tid og sted bli litt vanskelig å få med seg.

Siden alle hadde sjekket inn til forskjellig tidspunkt satt vi på forskjellige steder. Selv hadde jeg, med vilje, plassert meg på den nest bakerste raden fordi den var ledig da jeg sjekket inn. I lavsesong hender det ofte at det er mulig å sikre seg en treseter alene på den måten. Som jeg trodde kom det ingen på raden min og jeg hadde en særdeles avslappende flytur.

Som vanlig selges det både mat og drikke under flyturen, men jeg sjekket aldri hva, siden jeg ikke kan spise noe av den maten. Jeg hadde med meg min egen niste som bestod av kokt egg (man kan da ikke ta hensyn til andres fintfølende nese selv om man sitter på fly!), gulrot- og havremuffins, muslibarer og sjokolademufins (uten “topping”). Med dette på ”tanken” var både magen, hodet og jeg happy!

Etter 5 timer landet vi på flyplassen i Marrakech, Marrakech Menara Airport. Flyplassen er realtivt liten og oversiktlig og bagasjen kom ganske raskt. Utenfor ankomtshallen er det to minibankterminaler. For å regne om kursen på marokkanske dirham (MAD) kan man enkelt trekke fra en null og gange med kursen på Eur. Dvs. 100 MAD = 10*8 = 80 kr.

Når 16 stykker skal ha ut penger samtidig kan det ta litt tid. Især når ingen har peiling på kursen og alle lurer på hvor mange "penger" man skal/bør ta ut.

Når 16 stykker skal ta ut penger samtidig kan det ta litt tid. Især når ingen har peiling på kursen og alle lurer på hvor mange “penger” man skal/bør ta ut.

No-backpacker og backpacker på tur!

No-backpacker og backpacker på tur!

Vi ble plukket opp av representantene fra Sahara Experience som kjørte oss i en minibuss til hotellet, ca 10 min fra flyplassen.

(Bloggtur sponset av Sahara Experience og Visit Morocco.)