Category Archives: Malta

Maltesisk brød

 

I går fant jeg ut at jeg måtte prøve å lage noe liknende til det maltesiske brødet jeg fikk på Malta. Etter å ha googlet og lest litt fant jeg ut at jeg ikke orket å styre med leirkrukke/jerngryte, men at jeg ville prøve meg med å bruke dampfunksjonen på komfyren i stedet for.

Jeg satte deigen i går kveld. Kaldt vann, en klunk olje, mel, litt gjær, litt salt og litt sukker ble rørt sammen til en ganske klissete/bløt deig. Deigen ble stående til i morges.

Jeg rørte deigen lett med litt mel, hvelvet den ned på en stekeplate med bakepapir og lot den stå og heve i ca. 1,5 timer.

Ovnen ble satt på 230 med damp.

Fordi jeg ikke brukte leirkrukke/jerngryte ble brødet litt flatt, men det ble utrolig godt med både sprø og litt seig skorpe og en innmat som var skikkelig luftig og fin!  Kan anbefales!

 

Tør du? Råd og tips til deg som vil prøve!

IMG_3077

  • Ikke fyll kofferten med finklær, du kommer ikke til å bruke de så mye. Ihvertfall var det det jeg fant ut. Jeg tok ofte en sen lunsj/tidlig middag, satt i solen til seks-syv, tok en dusj, tullet meg inn i badekåpen og satt på terrassen. Ta heller med praktiske klær slik at du kan gå tur og/eller trene.
  • Finn hotell med alle fasiliteter. Internett og roomserice er et must. Spa og svømmebasseng er også en fordel.
  • Ta med laptop og smartphone slik at du kan ha kontakt med omverden både på Skype, Facebook og mail.
  • En (smøre)kniv er lurt å ha i kofferten. Da kan du kjøpe deg litt brød, smør og pålegg og ha i minibaren.
  • Bøker og/eller lesebrett får tiden til å gå fort om du blir rastløs.
  • Lær deg hvordan du kan hente ned serier og filmer fra nettet.
  • Lag deg rutiner, men ikke fortvil om du ikke klarer å holde de.
  • Ikke tenk på alt du burde gjort, dette er din ferie og hele poenget med å reise alene er jo nettopp at du skal gjøre det du vil!
  • Om du vil ut å spise, ta med en bok eller et blad.
  • Sørg for å ha en reiseforsikring som dekker alt. Selv har jeg en egen reiseforsikring utenom de mange reiseforsikringene jeg har gjennom diverse kredittkort. Om uhellet er ute er det praktisk å ha et “skikkelig” forsikringsselskap å forholde seg til og du slipper å legge ut penger for dyre behandlinger/legebesøk/sykehusopphold.
  • IKKE, under noen omstendigheter, fortell til noen fremmede at du er alene.

Og til slutt: Om du overhodet ikke trives i eget selskap, så bør du kanskje vurdere å ikke reise, men er det en ørliten sjanse for at det kan gå bra, gjør det! Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på!

Siste dagen på Malta, en oppsummering

IMG_2875
I dag er det siste dagen på Malta, og min første 17 dagers “sydentur” alene er i ferd med å gå over i historien. Det er på tide med en aldri så lite oppsummering.

De fleste kommentarene jeg fikk, da jeg fortalte om turen, har vært: “Skal du reise helt alene, tør du det da, er det ikke litt skummelt, blir du ikke ensom, skal man ikke være sosial på ferie?” Og jo, alle har på en måte hatt rett. Det var litt skummelt å tenke på det da jeg dro. Nå er jeg ikke akkurat en novise når det gjelder å reise og jeg har reist alene både til Beijing, Tokyo, Seoul, Chicago og hele Europa.

Forskjellen på denne turen og de andre har vært at jeg denne gangen ikke skulle jobbe, men kun ha ferie. Og som en venninne av meg sa så forbinder man gjerne ferie med å være sosial. Derfor hørtes det rart ut for mange, også for meg. Mye av grunnen til at jeg bestilte denne turen var fordi mannen skulle jobbe utenlands i to uker og jeg trengte virkelig, virkelig litt sol og varme. Ikke bare psykisk, men fysisk også. Jeg har en del helseplager som, merkelig nok, nesten forsvinner etter noen dager i solen. Dette har jeg opplevd før og dette opplevde jeg nå. Bare det er jo en stor bonus!

Den første uken var jeg veldig opptatt av at jeg var alene. Det gjorde at jeg hadde litt problemer med å slappe av og kose meg. Jeg følte jeg burde gjøre mange ting som jeg vanligvis gjør med mann og barn, som sightseeing og å gå ut og spise, men jeg gjorde det ikke og det fikk meg til å få dårlig samvittighet. Man kan jo ikke ligge pal ut på en solseng i 17 dager, man burde jo få sett litt mer av øyen når man først er her, eller? Og jeg som er så glad i mat, burde jeg ikke kose meg med den gode maten her? Vel, en ting er sikkert. Ting som er kjekt å gjøre med andre er ikke nødvendigvis gøy å gjøre alene. Etter å ha innsett at jeg ikke trengte å ta hensyn til NOEN, hverken andre mennesker eller hva jeg burde gjøre, ble dagene straks mye mer avslappende. Da gjorde jeg akkurat det jeg hadde lyst til å gjøre.

Noen dager stod jeg opp klokken 07.00 og gikk meg en tur, mens andre dager gikk turen rett til bassenget. Jeg innså også at mat kun er en nødvendighet når man er alene. Ihvertfall så lenge jeg ikke liker å spise alene. Jeg har spist meg mett, men jeg har ikke akkurat nytt maten og kost meg slik som jeg normalt ville gjort. For første gang i historien tror jeg at jeg veier mindre ved hjemreise enn ved utreise! (Kan jeg fylle kofferten litt mer da, mon tro?)

Jeg er, normalt sett, et veldig sosialt vesen, men jeg trives også godt i mtit eget selskap. Likevel kan man trygt si at jeg har beveget meg langt ut over grensen for min egen komfortsone med denne turen. Og det burde være grunn nok for mange til å nettopp ta en slik reise. Å kjenne og føle på litt ensomhet, bli bedre kjent med seg selv og sine egne grenser og ikke minst, merke at man faktisk mestrer! Man kan trygt si at mestringsfølelsen har vært en av de største gevinstene mine. Det å vite at jeg overhodet ikke er avhengig av andre for å se verden, at jeg tør og at jeg klarer meg selv, er en gevinst jeg skulle ønske flere jenter/damer ville strebe etter.

Noen vil kanskje tenke at min selvstendighet er en trussel mot ekteskapet. Ja, jeg tør påstå at det sikkert var noen som tenkte sitt angående dette da de hørte jeg skulle reise alene. For min del tror jeg det er limet. Det er ikke et avhengighetsforhold, men noe helt annet, mye dypere, som binder oss sammen!

Om jeg tar en slik tur igjen? Tja, det er jeg ikke sikker på. Det er mange faktorer som spiller inn her, bl.a. hvor desperat jeg er etter å få sol og varme. Er jeg desperat nok og ingen kan/vil være med meg, gjør jeg det kanskje igjen ja!

Valetta

Valetta er Maltas hovedstad.

Å komme seg fra St. Julian til Valetta var veldig enkelt. Det går opptil flere busser. Jeg fikk beskjed om å ta nr. 12 eller 13, men det er flere busser som går til/fra Valetta enn det. Tror jeg tok 222 den ene dagen. Uansett om du holder deg til 12 og 13 så kommer du deg frem. Turen er ikke på mer enn ca. 1 mil, men bussen bruker 40 min. fordi det er så mange som går av og på.

Bussen stopper på “Busterminus”, som er en rundkjøring, en stor parkeringsplass og mange små kiosker rundt.

Det var ikke så lett å forstå hvor de forskjellige bussene gikk fra, men jeg tror bussene som var til høyre (om du står i enden av hovedgaten og ser på alle bussene) går sørover, mens bussene til venstre gikk sørover (tilbake til St. Julian).

Da jeg gikk av bussen hørte jeg noen som sang og jeg gikk selvfølgelig mot lyden.

IMG_2890Utenfor en av de mange mer eller mindre shabby kafeene/kisoskene satt disse karene og spilte gitar og sang. De syntes selvfølgelig det var veldig stas da jeg ville ta bilder av dem!

For å komme til hovedgaten bare følger du strømmen. Akkurat nå driver de med mye byggearbeid, antageligvis frem mot 2018, da Valetta er kulturby. Det er hele fem år til, men de frontet det allerede noe voldsomt!

Valetta står på UNESCOS verdensarvliste og det kan man nesten forstå når man går i byen. De fleste bygningene er gamle og det er få høye og moderne hus. Veldig sjarmerende!

Jeg spiste lunsj på en italiensk kafe. Ikke noe kulinarisk opplevelse, men helt greit!

Valetta er helt sikker veldig interessant for folk som er glad i historie, gamle bygninger og arkeologi. For oss andre er det koselig å rusle i gatene, men det føles mer som en “sydenby” enn en hovedstad.

 

Deilig morgentur med påfølgende bad

Tenk deg å kunne hoppe i en shorts, teskjorte og sandaler og bare stikke en tur ut før klokken ni om morgenen. Kjenne brisen mot bar hud og det er ikke en gang kaldt. Se det lille tettstedet våkne til liv, butikkeierne som tar i mot varer, noen spyler utenfor andre småsnakker med naboen.

IMG_3123

Mannen som leverer propan (gass?) til alle butikkene smiler og vinker når jeg tar bilder av bilen hans. Fine farger tenker jeg!

IMG_3121

Det lukter nykvernet kaffe og de små, lokale kafeene er livlige selv om det er relativt tidlig på morgenen. Kaffetørste turister sitter med kartene og turistbøkene sine og de lokale står ved bardisken og tar en rask espresso før dagen skal begynne.

IMG_3126

 Utenfor pizza-takeaway’en er det som vanlig kø. For noen er det frokost, for andre er det siste måltid før de skal køye etter en lang og fuktig natt.

IMG_3070

 

På stranden treffer jeg noen fastboende med en hund i tillegg til noen som antageligvis fikk litt for mye sol i går og som kanskje burde ventet noen timer med grillingen. Det lukter sololje lang vei og man kan nesten høre at det bobler i huden. Jeg tar av meg sandalene og vasser litt. Kjenner sanden mellom tærne, mens de svake bølgene småkruser rundt føttene mine. Sandalene må på igjen og sanden børstes og børstes og børstes, likevel tror jeg jeg kommer til å ha sand i sandalene til neste “sydentur”.

 

IMG_3129Jeg begynner å bli varm og vender nesen tilbake til hotellet og bassenget. Jeg går langsomt ut i det iskalde vannet. Selvpining. Før jeg bare hopper i det og dukker under. Kaldt vann, men utrolig deilig, kjøler raskt ned kroppen min og jeg tusler bort til solsengen min og lar solen tørke meg mens jeg smådøser.

 

 

Maltesisk brød

IMG_3055

Jeg tror egentlig ikke at dette brødet kun bli laget på Malta og jeg er usikker på om det er en egen maltesisk oppskrift. Jeg synes det ligner veldig på brød jeg også har fått i Italia, Frankrike, Spania og muligens også noen andre land. Kanskje til og med Norge? Anyway, poenget mitt er at det er fantastisk godt. Selv noen dager gammelt smaker det helt fortreffelig med litt smør på!

Brødet blir åpenbart bakt i steinovn, men jeg tror den egentlige hemmeligheten for den seige skorpen og den luftige innmaten er lite gjær, lite mel (deigen skal være klissete) en natts hevetid og damp. På nettet fant jeg ut at man kunne lage brødet i en leirgryte slik at brødet blir “dampet” inni, men jeg lurer på om man kan lage brødet i en ovn med damp? Hmmm… tror jeg må prøve ut dette når jeg kommer hjem…

 

Bye – bye lounge!

I morges bestemte jeg meg for å avslutte mitt forhold til loungen. Vanligvis liker jeg å ha lounge når jeg reiser alene, men jeg har funnet ut at jeg bruker den svært lite her. Det er greit å ha frokosten ja, men jeg har funnet et supermarked der jeg kan få brød, smør og litt pålegg, og det er stort sett det jeg trenger til frokost. Afternoon-tea’en er mest kaker og søtt og “happy-hour” er mest for de som drikker alkohol, noe jeg ikke gjør. Fant derfor ut at jeg kan klare meg uten lounge resten av oppholdet.

Jeg har gratis minibar og kan bestille litt room-service og/eller noe ved bassenget for 25 Eur, som det koster å ha lounge (normalt 60 Eur for to, men siden jeg er Royal Ambassador får jeg det billigere). Kanskje jeg nå også drister meg ut på en restaurant en kveld også? Vi får se…. 🙂

Bye-bye lounge!

 

 

Intercontinental Malta, lounge

Frokostbuffeten er ikke voldsomt stor, men man får både kaldt pålegg, egg, bacon, pølser og man kan bestille omelett/stekt egg. I tillegg er det litt frokostblanding, frukt og opptil flere brødsorter, tebrød og kaker. Kanskje ikke det beste utvalget, men jeg spiser sjeldent noe mer  til frokost enn dette.

 

 Til afternoon-tea, fra 15-17 serveres… tada… afternoon-tea… Dvs. noen smørbrød, scones, krem, syltetøy og kake.

Til “happy-hour”, mellom 17.30 og 19.30 får man server vin, øl og diverse andre alkoholholdige drikkevarer. I tillegg er det noe varm og kald fingermat. Om man ikke er voldsomt middagssulten kan dette måltidet erstatte middag, men det er ikke noe man blir skikkelig mett av. For meg, som er alene og som ikke liker å gå ut og spise alene, har det vært helt greit.

Ellers er loungen stor og romslig med både sofa og vanlige bord og stoler. I tillegg er det en utrolig deilig terrasse, med utsikt over havet. Servicen er upåklagelig. Det eneste minuset, etter min mening, er at det er litt lite skikkelig mat i loungen. Antageligvis fordi hotellet vil at gjestene skal bruke en av de syv restaurantene som er på området her!

(Dessverre er bildene fra dette innlegget ødelagte, så jeg måtte slette de.)