Category Archives: Kouklia

Managers cocktail, IC Aphrodite Hills

IMG_5109

For noen dager siden lå det en konvolutt med invitasjon til “managers cocktail” under dørsprekken vår. Det kunne vi ikke si nei takk til så i går dresset vi oss opp (ikke mer enn at vi skiftet fra bikini til klær egentlig…) for å sjekke ut både hotellstaben og de få andre gjestene som er her!

Champagne, drinker og kanape’er ventet oss samt at vi fikk hilse på flere av hotellbesetningen.  Da jeg spurte reservasjonssjefen om hva som egentlig var skjedd med bestillingen min, fikk jeg et noe ullent svar. Jeg ble ikke spesielt mye klokere, men siden jeg ikke ville ødelegge den gode stemningen lot jeg det ligge.

Klientellet var sånn omtrent… som på et seniorsenter. Flere av gjestene var langtidsgjester (pensjonister) fra England og resten var golfere, også de fra England, tror vi.

Hele seansen varte en halvtimes tid og det var i grunnen nok!

Leiebil på Kypros

Å leie bil på Kypros er relativt billig. Vi betalte rundt 8 Eur. dagen for leiebil i 9 dager. Da valgte vi å ikke betale ekstra for dyrere forsikring, men tenkte vi kunne klare oss med standardforsikringen som er inkludert i leien. Da må vi betale mer i egenandel om det skjer noe, men vi satser på at vi klarer oss uten ulykker!

På Larnaca flyplass har de store leiebilfirmaene kontorer i ankomsthallen. Vi hadde bestilt leiebil på forhånd gjennom Budget. Jeg er usikker på om det er dyrere om man bare går i skranken og bestiller en bil når man kommer, men det er fullt mulig så lenge de har biler inne. Siden vi er litt gjerrige hadde vi bestilt den billigste bilen. Lykken stod oss bi og vi ble oppgradert til en kategori C bil! Ikke luksus, men vi fikk ihvertfall plass til begge de store koffertene i bagasjerommet!

Å finne frem på Kypros er enkelt iom. at øyen er liten og det bare er noen få store veier. Den største utfordringen er nok at de også her kjører på venstre side av veien. Heldigvis har alle leiebilene røde skilter slik at de skiller seg ut fra lokalbefolkningen.

 

Hotel Intercontinental Aphrodite Hills, Kouklia, Kypros

Boblevann kan vi like!

Boblevann kan vi like!

Jeg hadde altså bestilt et “2 room family connecting doors” rom. Dagen etter at jeg hadde bestilt ringte de fra hotellet for å spørre om vi virkelig skulle være 2 voksne og ingen barn. Jeg forklarte situasjonen, at vi skulle ha to rom, ett til meg og en til venninnen min. Dette var helt greit fikk jeg da beskjed om.

Noen dager før vi skulle reise så jeg at det var lagt inn en ny booking, på ett ekstra rom. Jeg trodde de hadde gjort dette siden vi skulle ha to rom, og at de derfor, i systemet måtte blokke to rom, men sendte en mai for å høre hva sm var skjedd. Fikk ikke svar.

Da vi ankom hotellet fikk vi to innsjekkingsskjemaer og jeg spurte derfor hvorfor. Da fikk vi beskjed om at vi hadde bestilt to rom. Jeg stod på mitt og sa at vi hadde bestilt ETT rom, men rombeskrivelsen var “2 rom…” De mente der i mot at jeg skulle betale dobbel pris, noe jeg nektet å skrive under på. Vi ble derfor enige om at vi skulle ordne det dagen etter når reservasjonssjefen var kommet. Jeg ble derfor litt irritert og det ødela nok litt for førsteinntrykket.

Likevel.. Rommene er veldig fine! Jeg fikk oppgradering til en juniorsuite og venninnen min fikk et deluxe-rom. Egetnlig var juniorsuiten ganske liten, men met et stort bad, men siden vi har dører mellom virker jo rommet veldig stort når vi har dørene mellom åpne!

Rommene er ganske like i interiørstilen, men junior-suiten er litt større og har litt større balkong. I tillegg har junior-suiten større bad, men det er både dusj og badekar på begge rommene.

Minibaren var ikke akkurat den beste jeg har sett, men det verste var at det ikke var Cola-light – det eneste jeg drikker, sammen med vann. Heldigvis fikk jeg skiftet ut Cola med Cola-light! (Minibaren er gratis for Røyal Ambassadors.)

Da vi kom hadde begge rommene fått hver sin flaske musserende vin og frukt, mens i junior-suiten var det også en gave – Ambassadorgaven, fordi jeg er Royal Ambassador. 

Ambassadorgaven - en krukke med honning og nøtter

Ambassadorgaven – en krukke med honning og nøtter

Uteområdet er digert og velholdt. Det er flere bassenger og nå, i lavsesongen, er det mer enn nok solstoler. Jeg kan tenke meg det blir kamp om plassene i høysesongen!

Siden jeg nå har opplevd å være delvis rullestolbruker har jeg jo begynt å legge merke til hvor det er mulig å komme seg rundt med en rullestol… Selve hotellet og noe av utearealet er tilrettelagt for rullestolbrukere, men det er en del trapper og nivårforskjeller på uteområdet. (Heldigvis er det ikke så langt å gå fra rommet vårt og ned til bassenget, så jeg “pingser” meg rundt.)

I morges ringte de fra resepsjonen ang. romprisen vår. De stod på sitt og sa at siden vi var to voksne, uten barn, og en voksen på hvert rom, måtte vi betale for to rom. Hadde vi hatt to barn i det ene rommet hadde det vært greit. For meg hørtes dette ganske rart ut, spesielt siden jeg i min bestilling hadde bestilt ett rom, med en romkategori og en total pris. Da jeg også fortalte at hotellet hadde ringt til meg og sagt at det var greit, men at de ikke hadde bedt meg betale dobbelt, sa de at de skulle snakke med reservasjonssjefen igjen. Da de ringte 5 min. senere fikk jeg den gledelige beskjeden om at de hadde gjort en feil og at jeg slapp å betale for det ekstra rommet. Flott, men jeg synes likevel det er merkelig…

Hotellet ligger i Kouklia, mellom Limassol og Paphos og i underkant av 1,5 timer fra flyplassen i Larnaca. Altså, in the middle of nowhere. Skal man bare slappe av, spille golf, nyte solen og hotellet er det utmerket, men om man vil oppleve noe må man nok ha leiebil. Det er ikke fryktelig mange parkeringsplasser utenfor, men det er mange parkeringsplasser på området. Det gode er at det er gratis å parkere her! (Har du parkeringskort for handikappede kan du bruke dette. Det er to handikapp-parkeringer rett utenfor, men de er sperret av for at ikke andre skal parkere der. Det er bare til å spørre, så flytter de sperringen!)

Det er gratis internett for Ambassadors, men wifi fra rommet er dessverre ganske tregt. Ellers er det gratis wifi, relativt raskt både i resepsjonsområdet, ved bassenget og utenfor konferanserommene.

 

 

 

 

 

Bergen – Amsterdam – Larnaca – a handicapped flight!

2014-04-15 12.41.57

English:

To take the first morning-flight to Amsterdam is rarely a pleasure, yet one does it to get the cheapest possible tickets! This time too…. we were on our way to the airport when other people went home from partying.

The walk from the parking lot to the check-in desk got my inflamed foot to protest and I realized that walking around at the airport in Amsterdam was not going to be particularly nice. When we checked in I asked, a little cautious , if I had to book a wheel-chair/assistance in advance . (I had never done this before!) After being told I could get it in Amsterdam, but that it would be better to book in advance, I decided to wait and see how the foot behaved. Because they had problems with the baggage-belt when we checked in, we were standing at the counter for close to 10-15 min. In fact so long that my foot became quite painful to and I realized walking at Schipol would not be possible. I therefore took the cheaf-decision and ordered a wheel-chair.

When we came to the gate (in Bergen) and it was time to board, we got the “special service ” from KLM. My name was called out and we got to go first into the plane . The former a little embarrassing, the latter somewhat good. The plane was on time and it we were served both drinks and breakfast, even in monkey business. Before landing a stewardess approached me and told that a wheel-chair had been booked and that I would get it as soon as I was outside the aircraft.

When we got off the plane, as promised, a lady  was waiting for me with a wheel-chair. Oh Lord , I never thought it would be so embarrassing! I don’t think it is embarrassing when others sit in a wheel-chair, so I ‘m not sure why I was so embarrassed, perhaps because I don’t normally sit in a wheel-chair and because I usually can walk a little bit? Well … I sat down , we got rid of the lady and “rolled” away towards the passport control . When I realized what gate we arrived at (the farthest away at the B-wing) , I was very glad I didn’t have to walk.  All in all it wasn’t  bad after all. I’m a little unsure of what I had done without the wheel-chair. I would never have managed to walk…

It was a rather strange experience to sit there and just be pushed. In particular, I noticed that it was a bit scary when people came quickly towards me , which I constantly felt . First, because  I was half the size. Second, because I never knew if people really saw me . Third, because I didn’t know if my friend, who pushed me saw the same as I saw. And fourth, because all in all I had zero control. For a control freak , this may be too much!

Something else I noticed was that people saw me coming, but forgot to move their stuff on the floor. I don’t know if we drove over something valuable that day, but it was certainly not my fault, I just sat there!

Otherwise, people were either very kind and helpful , or just completely difficult. The most idiotic happened when we were shopping and I was going to pay. I asked to pay by card. The lady showed me the terminal, which stood on a high counter, and asked me to pay. And then she just looked in the air and waited. She couldn’t know that I could walk, so what if I wasn’t able to reach the terminal? I’m sure I wouldn’t get the goods for free, so I would have had to wave my arms an shouted that I actually needed to get the terminal closer. Fair enough, but still not very pleasant. (Over all my impression of the people working in the shops at Schipol is that they are grumpy and not very helpful. A pity, as I like the airport!)

Because we had booked the cheapest tickets we had no less than 5.5 hours in Amsterdam. It was good to have lounge-access! The lounge was pretty full when we arrived , but around 10:30 any of the people disappeared. Lounge food is however not very good for a person with delicate stomach. The only thing I could eat were the boiled eggs, as they tend to serve those  for breakfast. Otherwise most of the food were full of unidentified spices. Speaking of … Most of the times I’ve been in the lounge at Schipol they use to serve dishes with cabbage, beans, peas and lots of onions and garlic. Seriously KLM, do you need extra help with take-off?


After 4.5 hours we were tired of the lounge and began walking towards the new gate, which was far out on the D-wing . Again I was glad we had a wheel-chair! And again we got to board first. On this flight, which was with Cyprus Air, the flight was only a little more than half-full, so we had an empty seat inbetween us. Delicious! In-flight meal consisted of drinks and meatballs with rice. I coudn’t eat this either, but it smelled good and much better than my boring and dry glutenfree biscuits.

When we got off the plane a man with a new wheel-chair was waiting for us. He was however a bit confused that I needed a wheelchair since I could walk a little bit myself. Oh well … I got the wheel-chair in the end. It turned out that there were three who had ordered a wheelchair (me and two old guys ….) , but only two assistans . It was good I had my own, private “roller”!

It was a pity there wasn’t a queue at passport control, because we would have gone past the queue! (One must take the benefits one can get!)

I don’t think we had used particularly long time to go to the baggage hall, but when we got there our bags were already on the baggage-belt. I said goodby to the wheel-chair and used the suitcases as crutches to get out.

This is the first time I have had to use assistance at the airport. Fortunately, I have been the “pusher” more than once, so I had picked up some tricks: It is possible to hook a rolling suitcases on the chair or the “sitter” can hold the suitcase from the chair. Smart!

Luckily we had booked a rental car in advance and luckily Budget had their counter just outside the baggage hall!

Norwegian:

Å ta første flyet til Amsterdam er sjeldent en fornøyelse, men likevel gjør man det for å få billigst mulig billetter! Også denne gangen… Dvs. at vi var på vei til flyplassen da andre mennesker dro hjem fra fest.

Bare gåturen fra parkeringsplassen og inn til innsjekkingsskranken fikk den betente foten min til å protestere  vilt og uhemmet og jeg skjønte at trasking i Amsterdam ikke kom til å bli spesielt deilig. Da vi sjekket inn spurte jeg derfor, litt forsiktig, om jeg var nødt til å bestille rullestol/assistanse på forhånd. (Jeg hadde jo aldri gjort dette før!) Etter å ha blitt fortalt at jeg kunne få tak i det der, men at det var best å bestille, bestemte jeg meg for å bare se det an. Fordi de hadde problemer med bagasjebåndet da vi sjekket inn, ble vi stående ved skranken en godt stund. Faktisk så lenge at det gikk opp for meg at det var ganske vondt å bare stå rett opp og ned og at det kan være langt å gå på Schipol. Jeg tok derfor en sjefsavgjørelse og bestilte rullestol.

Allerede da vi kom til boarding på Flesland fikk vi oppleve “spesialservicen” til KLM. Navnet mitt ble ropt opp og vi fikk gå først inn i flyet. Førstnevnte litt flaut, sistnevnte litt greit. Flyet var i rute og det ble servert både drikke og frokost, selv i monkey-business. Rett før landing kom det en flyvertinne bort til meg og fortalte at rullestol var bestilt og at den ville stå utenfor.

Da vi kom ut av flyet stod det, som lovet, en dame og ventet på meg med rullestol. Oh Lord, jeg hadde ikke trodd det skulle være så pinlig! Jeg synes jo ikke at det er pinlig når andre sitter i rullestol, så jeg skjønner ikke hvorfor, muligens fordi jeg normalt ikke sitter i rullestol og fordi jeg kan gå litt? Vel… Jeg satte meg ned, vi kvittet oss med damen og durte i vei mot passkontrollen. Da jeg skjønte hvilken gate vi var landet ved (ytterst på B-fløyen), var jeg sjeleglad jeg ikke trengte å gå, for det var laaaangt til passkontrollen. Derfra til KLM loungen var det også langt å gå, så alt i alt var det ikke så verst likevel. Jeg er litt usikker på hva jeg hadde gjort uten rullestolen, for jeg hadde neppe klart å gå så langt…

Det var en ganske merkelig opplevelse å sitte der og bare bli trillet. Spesielt merket jeg at det var litt skummelt når folk kom raskt mot meg, noe jeg hele tiden følte. For det første fordi jeg plutselig var halv størrelse. For det andre fordi jeg aldri visste om folkene virkelig så meg. For det tredje fordi jeg ikke visste om “trilleren” min så det samme som jeg så og for det fjerde fordi jeg alt i alt hadde null kontroll. For en kontrollfreak kan dette bli litt i drøyeste laget!

Noe annet jeg merket meg var at folk så meg, flyttet seg, men glemte å flytte alt pikkpakket sitt. Ikke vet jeg om vi kjørte i stykker noe verdifullt den dagen, men det var ihvertfall ikke min feil, jeg satt jo bare der!

Ellers ble folk enten veldig snille og hjelpsomme, eller så ble de bare helt umulige. Det mest idiotiske skjedde da vi var og handlet og jeg skulle betale. Jeg ba om å få betale med kort, i en disk som var ganske høy. Damen viste meg terminalen, som stod på den høye disken, og ba meg trekke kortet. Og så stod hun bare der og ventet. HUN kunne ikke vite at jeg kunne gå, men hva om jeg ikke kunne reist meg opp selv? Jeg hadde neppe fått varene gratis, men måtte nok pent ha veivet med armene og ropt at hun måtte sette terminalen nærmere meg. Greit nok, men samtidig ikke spesielt hyggelig.

Siden vi hadde bestilt billigste billetter hadde vi ikke mindre enn 5,5 timer i Amsterdam. Da var det greit å ha lounge! Loungen var ganske full da vi kom, men rundt 10.30 var mange av folkene forsvunnet. Lounge-mat er dog ikke noe for en med sart mage. Det eneste jeg kunne spise der var kokt egg, som de pleier å servere til frokost. Ellers var det mye uidentifiserbart krydderier i det meste. Speaking of… De fleste gangene jeg har vært i loungen på Schipol har de servert retter med kål, bønner, erter og en drøss med løk og hvitløk. Trenger KLM litt ekstra hjelp for å lette mon tro?

Etter 4,5 timer var vi lei og begynte å trille mot den nye gaten vår, som lå ytterst ute på D-fløyen. Igjen var jeg glad vi hadde rullestol! Og igjen fikk vi gå først inn på flyet. På denne flyturen, som var med Cyprus Air (trur eg), var det bare litt mer enn halvfullt, så vi hadde setet mellom oss ledig. Deilig! Serveringen bestod av drikke og kjøttboller med ris. Også denne maten stod jeg over, men det luktet godt, og mye bedre enn mine medbragte tørre kjeks.

Da vi kom ut av flyet stod det en mann med rullestoll og ventet på oss. Han var dog litt forvirret over at jeg trengte rullestol, men at jeg kunne gå litt selv. Jaja… jeg fikk rullestolen til slutt. Det viste seg at det var tre som hadde bestilt rullestol (meg og to gamlinger….), men bare to trillere. Da var det godt jeg hadde med meg min egen, private triller!

Det var synd det nesten ikke var kø i passkontrollen, for vi vi trillet pent og pyntelig rett forbi køen! (Man må ta de fordelene man kan få!)

Jeg tror ikke vi hadde brukt spesielt lang tid til bagasjehallen, men da vi kom dit var koffertene våre allerede på trillebåndet og jeg kunne bruke koffertene som krykker ut.

Dette er altså første gang jeg har måttet benytte meg av såkalt assistanse på flyplassen. Heldigvis har jeg selv vært triller, så jeg hadde plukket opp noen triks! Bl.a. at det er fullt mulig å hekte trillekofferter på stolen, ev. at den som sitter kan holde kofferten slik at kofferten triller med stolen. Smart!

Heldigvis hadde vi bestilt leiebil og heldigvis var Budget sin skranke rett utenfor bagasjehallen. Mer om det i neste innlegg!

Goodby Bergen, hello Cyprus!

Bildet er tatt fra Crowne Plaze Limassol

Bildet er tatt fra Crowne Plaze Limassol

I morgen drar bestevenninnen og jeg til Kypros, IGJEN! Vi var i Limassol i oktober og var utrolig heldige med været. Forrige gang bodde vi på Crowne Plaza Limassol, men denne gangen skal vi bo på Intercontinental Aphrodite Hills. Jeg deler aldri rom med andre enn min mann eller sønnen, ei heller med min beste venninne. Det har ikke noe med henne å gjøre, men jeg trenger litt tid for meg selv innimellom.

Jeg har derfor bestilt et familierom, som egentlig er to rom med dør mellom. Det var billigere enn å bestille to rom, da var det jo enkelt! Det positive med dette er at jeg, siden jeg har gratis minibar pga. Royal Ambassador statusen min, antageligvis får det i begge rommene! På nettet kan jeg allerede se at rommet mitt er oppgradert til en Jr. suite. Me like!

Forrige gang tok vi drosje til hotellet i Limassol og det kostet 70 Eur. en vei. Hotellet vårt nå ligger i Kouklia, som er enda lenger vekke. Denne gangen har vi bestilt leiebil til den nette summen av 120 Eur. for 10 dager inkl fri km. og en ekstra sjåfør. Det var ikke så vanskelig å velge leiebil fremfor drosje!

Foreløpig er det meldt 19-21 grader og strålende sol hele uken og jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg stort til å komme meg vekk fra regnet her hjemme!