Category Archives: Chongqing

Kinesisk varme

 

 

IMG_4341Slik så det ut i Bergen i dag. Snø, sol, blå himmel, men kaldt. Nydelig!

IMG_1267

 

Da jeg kom inn, etter å ha måkt litt, var jeg ekstremt glad for mine kinesiske tøfler og den elektriske varmeputen. Tøflene ser jo litt…. tøffelaktige.. ut, men de er utrolig gode og varme. Muligens fordi det er en skikkelig såle på de? Det vittige er at jeg så flere kinesere tasse rundt i disse skoene/tøflene UTE! Spesielt gamle mennesker gikk rundt med disse skoene, med både snuter og ører. Dessverre fikk jeg aldri tatt noe bilder. Synd, for det var virkelig komisk!

Det som også er komisk er at min kjære mann nektet å kjøpe slike tøfler, han bare stjal mine. Til slutt kjøpte jeg et par nye “til meg” og vips var også han varm på føttene, inne vel og merke…

En annen som har lagt sin elsk på tøflene mine er sønnen min på 19 år. Da jeg spurte om faren skulle kjøpe tøfler, siden han fortsatt er i Chongqing, fikk jeg samme svar fra ham, som fra faren: “Neida, jeg trenger ikke, jeg har jo disse! Vi kan dele de broderlig, du kan få de om natten, så kan jeg ha de om dagen!” Jo takk…

IMG_1268Den elektriske varmeputen er også genial. Puten er fyllt med en væske. Man varmer puten opp ved elektrisitet. Det tar ca. 10 min. og så er puten varm, veldig varm… Varmen varer i 6-7 timer! Man kan putte hendene inn mellom puten og stoffet, slik at det blir som en “muffe”. Flere av gateselgerne brukte, forståelig nok, disse for å varme hendene sine. For en frysepinne som meg er denne midt i blinken. God å varme hendene på, men også fantastisk til vond rygg, mage, nakke etc… Jeg elsker min allerede og av frykt for at den skal gå i stykker, kjøpte jeg med meg noen ekstra!

 

Tidligere hjemreise

Som jeg har skrevet før, så har jeg vært mye syk på denne turen. Det begynte med at magen ovrhodet ikke tålte maten her borte og det fortsatt med en kraftig influensa og magen ble enda verre. Etter å ha diskutert litt både med mannen og meg selv bestemte jeg meg i dag for å ringe til KLM for å høre om det var noen som helst mulighet for å få reise hjem tidligere selv om jeg har en billett som ikke kan endres.

Jeg snakket først med en veldig hyggelig dame, men ble brutt (dårlig skype-linje… grrr… kinanett… ) da hun skulle sjekke billetten min. Heldigvis traff jeg på en enda hyggeligere dame da jeg ringte opp igjen. “Klart vi skal hjelpe deg med å komme deg hjem tidligere! Når ønsker du å reise?” Jeg fikk beskjed om at det skulle ringe en fra billettkontoret for å ta betalingen (mellomlegget for min opprinnelige billett og den nye pluss et administrasjonsgebyr, vil jeg tro) og slik at jeg kunne bekrefte endringene. For 1 time siden kom den nye billetten på e-post, men ingen telefon fra KLM enda. De ringer vel i natt… (Vi ligger 7 timer før Norge.)

Jeg vet enda ikke hva den nye billetten vil koste, men jeg har bestemt meg for å reise uansett. Jeg er så sliten av å ikke kunne spise, ha vondt i magen og søvnmangel at jeg bare vil hjem, nesten uansett hva jeg må betale.

Da blir det hjemreise allerede på mandag. Denne gangen drar vi til Chengdu på søndag, overnatter på hotell til mandag og så drar mannen til Hangzhou, på møter, mens jeg drar hjem.

Hongbao og litt mer om bryllupet

 

I det forrige bryllupsinnlegget skrev jeg at det er vanlig å gi Hongbao også ved spesielle anledninger som kinesisk nyttår, fødsel, studieavgang osv… Jeg skrev også at jeg ikke helt forstod hvorfor vi fikk en Hongbao i retur, men jeg skjønner det nå. Vi fikk en Hongbao som en takk for at vi kom helt fra Norge.  Beløpet vi fikk har jeg også funnet ut av. Vi fikk nemlig 528 Yuan. Når man sier dette tallet på kinesisk høres det ut som en setning som betyr noe a’la “Du kommer til å bli rik”.

Da jeg fikk vite at vi skulle i bryllup ble jeg litt satt ut fordi jeg ikke hadde med meg fine nok klær. Heldigvis hadde jeg en kjole. Det viste seg at jeg ikke hadde trengt å bekymre meg, jeg var en av gjestene som var mest pyntet. De andre kom i hverdagsklær! Selv brudens mor hadde på seg en vanlig bukse og genser. Note to later: Man trenger ikke å pynte seg for å gå i kinesisk bryllup!

 

 

Syk

På lørdag kveld begynte jeg å fryyyyse. Natt til søndag holdt jeg mannen våken med hosting og søndag morgen var jeg ganske dårlig og jeg vurderte å ikke gå i bryllupet, men er glad jeg gikk!

På vei hjem fra bryllupet ble jeg bare dårligere og dårligere og mistet nesten stemmen. Jeg tror jeg hadde feber, men jeg vet ikke, for jeg pøste på med Ibux og Paracet.

I dag har jeg hodepine (sikkert fordi jeg har feber, får alltid hodepine når jeg har feber), hoster som en sjøulk og lurer på om det er hjernemassen min som kommer ut hver gang jeg snyter meg! Jeg føler meg med andre ord ganske redusert.

Jeg skulle egentlig vært med til Beijing i morges. Heldigvis ombestemte jeg meg da vi bestilte billettene, jeg tror ikke jeg hadde vært i stand til å fly i dag. Det vil altså si at jeg er alene til i morgen. Jeg har kontakt med en av studentene til mannen og hun har sagt at jeg bare må ringe om jeg vil til legen eller trenger hjelp til noe. Jeg kommer neppe til å ringe henne, men det er godt å vite at jeg kan få hjelp om jeg trenger det!

Krysser fingrene for en bedre dag i morgen!

Kinesisk bryllup

 

I går var vi i bryllup på formiddagen (det er visst vanlig å ha bryllupene på dagtid). Vi visste ikke at vi skulle i bryllupet før for noen dager siden. Da brudgommen, som er en tidligere student av mannen, fikk vite at vi var her, ble vi invitert.

Kinesisk tradisjon er at det holdes to bryllupsfester, en stor ved brudens hjemsted og en litt mindre en, uken etter, ved brudgommens. Vi var på den første, altså den store. Senere fikk vi fortalt at det var få gjester fra brudgommens side fordi han bor i en annen by.  Derfor ble vi æresgjester sammen med noen andre professorer fra universitetet og fikk sitte på bordet nærmest scenen.

Dette bryllupet var en blanding av vestlig/amerikansk bryllup med tradisjonelle, kinesiske innslag. For oss var det en opplevelse vi sent vil glemme!

 

Man gir ikke gaver til brudeparet, men en rød konvolutt: Hongbao, som betyr… rød konvolutt. I den røde konvolutten skal det være en pengegave. Her er må man passe på at de viktigste personene gir mest, noe som kan bety litt hodebry. Heldigvis hadde vi kontakt med de ”viktige” personene. Det gjorde at vi slapp å gjette! (Det er vanlig å gi Hongbao også ved kinesisk nyttår, fødsel og andre spesielle anledninger.)

Da vi ankom hotellet i Tonglian, ca. en times kjøring fra Beibei. Stod brudeparet og gjestene ved inngangen til hotellet. Det er kinesisk tradisjon at brudeparet deler ut sigaretter og søtsaker til gjestene (fra gammelt av da de gikk gjennom landsbyen). Dette hadde jeg lest om i en kinesisk bok så det var morsomt å se at det også ble gjort her!

Det er neppe gammel kinesisk tradisjon å ha svære plakater, boards og videofilmer med brudeparet, men det er visstnok blitt en tradisjon de siste tiårene.

Ved inngangen var det et stort bord der vi kunne levere fra oss den røde konvolutten vår og skrive i protokollen.

Seremonien ble holdt i bankettsalen. Dette er det som møtte oss der!

Legg på høy boyband musikk, så har du settingen!

 

 

Alle bordene var dekket med litt kald mat, en kartong med vin, sigaretter, litt brus og noen søtsaker.

 

 

Seremonien begynte med at brudgommen sang en sang og gikk med brudebuketten mot bruden, igjen, ganske amerikanskinspirert vil jeg tro. Da brudeparet kom på scenen var det tid for taler. En engelsk kollega av mannen, veilederen til brudgommen, holdt tale på kinesisk! Jeg forstod ikke noe, men jeg tror han var flink!

 

 

Så var det tid for ringpåsettelse, noe som gikk relativt fort. Etter det kom foreldrene på scenen og brudeparet gav te (?) til foreldrene sine. Til slutt tente brudeparet et lys sammen. Før de gikk av scenen kastet bruden brudebuketten mens brudgommen kastet små røde konvolutter med penger i. Jeg er litt usikker her, men jeg tror det gir lykke å få en slik. I mine konvolutter lå det til sammen 4 kroner.

 

 

Etter seremonien var det mat, mye mat, vin og kinesisk brennevin. Brudeparet gikk rundt til hvert bord og skålte, det samme gjorde foreldrene til brudeparet.

 

Det hele var over på 2-3 timer.

Da vi gikk fikk vi en rød konvolutt av brudgommen. Det viste seg at dette var en konvolutt med penger i, mer enn vi selv hadde gitt, men bare 28 mer. Et merkelig tall, men kanskje det er en viss prosent av det vi gav? Vi prøvde å finne ut om alle gjestene også hadde fått pengene sine tilbake, men vi tror ikke det. Jeg tror vi, vår engelske venn (som også fikk tilbake det han hadde gitt, men han fikk nøyaktig det samme), mannen og jeg, konkluderte med at vi fikk en rød konvolutt fordi vi var æresgjester (vi ble takket spesielt i en takketale), men vi vet ikke… Jeg skal prøve å finne ut av det!

 

Hotpot, kumage og denslags…

Chongqing er hotpot’ens hjemsted og siden jeg ikke har vært med på det før (i Chongqing) måtte vi ha det til middag i dag. Akkurat i dag må jeg si at jeg takket min noe trøblete mage. For det første fordi jeg da slapp å spise både kumage, kuhjerne og andetarmer, men også fordi det var greit å si at jeg ikke kunne spise den KRUTTSTERKE hotpot’en.

Heldigvis var vi på et hotpot-sted som hadde det sterkeste “kryddervannet” i en ring ytterst og en uten noen sterke krydder i midten. Når man spiser hotpot får man altså en gryte med kokende væske tilsatt div. krydder. Gryten holdes varm via et gassbluss som er innebygget i bordet. Man får så kjøtt og div. grønnsaker som man selv koker i krydderblandingen. På bildet øverst til venstre er selve hotpotgryten og… kumage… Det er visstnok godt, men for meg må mat være estetisk. Kumage så ikke godt ut og jeg stod derfor over å smake…

Gjett hva dette er? Riktig… Kuhjerne… Visstnok en delikatesse….

 

 Dette er den ferdigkokte kuhjernen. Den så ikke så ille ut og da tenkte jeg at jeg kunne smake. Det smakte i grunnen bare veldig sterkt krydder, men konsistensen var litt som… litt bløt pate (finner ikke e med strek over….)?

Andetarmene stod jeg også over. Jeg tok ikke en gang bilder av de… 🙂

Heldigvis bestilte de litt “tam” mat til meg. Det vil si at jeg fikk ris, biffkjøtt og tofu. Tofuen kom i veldig tynne, lange strimler og den smakte nesten som pasta. Veldig godt!

Stumtjeneren vår

IMG_1313

På soverommet har vi en stumtjener. Som du kan se av bildet er det en helt normal, vanlig, sikkert ikke spesielt kostbar og slettes ikke vakker stumtjener. Vi bruker den som en stumtjener, til å henge klærne våre på, hverken mer eller mindre. Vi har så langt ikke oppdaget noe spesielt ved vår stumtjener.

Det eneste vi har merket oss er at de som driver leilighetene her ikke kommer og tømmer søppel, skifter de tre lyspærene som har gått, fikser gassplaten som ikke virker eller gir oss nye håndklær, som vi gjerne skulle ønsket. Neida, flere ganger i uken banker de høflig på døren, sier noe på kinesisk, tar av seg skoene, går inn på soverommet, peker på stumtjeneren, sier noe mer på kinesisk, skriver noe på en blokk og går igjen. Vi vet jo ikke hva de sier, men jeg antar at de sjekker om vi har stjålet stumtjeneren, noe vi overhodet ikke har hverken tenkt på, lyst på eller plass til i koffertene våre…

 

Kinesisk språk og tegn

I dag har jeg bestemt meg for å bruke tiden her borte til å lære meg litt kinesisk. Jeg vet ikke hvor disiplinert jeg klarer å være, men jeg skal ihvertfall prøve. Jeg har noen app’er med enkle ord og uttrykk og disse har jeg tenkt å skrive ned på Pinyin, som er kinesisk lydskrift, altså ingen tegn her.

Hvem som er på bildet utenpå den ene boken vites ikke. Kanskje en kinesisk pop-stjerne? Den var ihvertfall billig. For disse to bøkene og kulepennen betalte jeg den nette summen av 8 kroner!

Klesvask på kinesisk vis

 

I Kina (og Japan) har man vaskemaskinen ute på terrassen/balkongen! For meg høres det litt farlig ut mht. regn/fuktighet og elektriske apparater, men jeg regner med de vet hva de gjør!

Vaskemaskinene varmer ikke opp vannet. Det vil si at man må helle varmt vann i maskinen før den settes på. Vi har opptil flere vasker på balkongen vår, men ingen med varmt vann i. Det vil si at jeg må gå fra kjøkkenet og ut på balkongen med uttallige kar med varmt vann (jeg har bare en liten “vaskebalje”). Litt tungvint, men hey, jeg får se på det som trim!

Å Finne ut HVORDAN maskinen virket var ikke så lett siden alt stod på kinesisk. Etter flere forsøk, uten klær i, og med kaldt vann, fant jeg endelig ut hvordan jeg skulle få maskinen til å kjøre en gang med vaskepulver og varmt vann og to skyllinger. For å få ekstra skylling kjørte jeg like godt maskinen en ekstra gang, uten vaskepulver… Etter at vasken var ferdig ble det klestørk, også det på kinesisk vis….

I taket på balkongen, er det to metallrør der man kan henge kleshengere. For å få kleshengerne opp må man ha en “klesopphengerstang”: Et langt skaft med en hesteskoliknenede “metalldings” slik at man klarer å hekte kleshengeren på for å få kleshengeren opp og ned fra metallrørene i taket. Hehe… Var dette forståelig?

På de fleste altaner ser man derfor alt fra sokker, gensre, bukser og… underbukser… som henger til tørk på en kleshenger. Det er bare et lite problem… Selv om det er relativt varmt her nå (15-16 grader) er det veldig fuktig i luften og klærne tørker ikke på flere dager! Dessverre er det like fuktig inne, men jeg har laget en liten tørkesnor inne, rett under airconditionen som blåser varmluft. Da tørker klærne på 1,5 dager i stedet for 3…

 

Det er tydelig at klestørk ikke akkurat er en privatsak. Selv i parken henger folk opp klærne sine! Dette bildet er tatt i parken som ligger like ved leiligheten vår.