Category Archives: Beijing

Xijiao Hotel

IMG_2187Da vi hadde fått alt pakket vårt ut av drosjen og var på vei til å gå noen runder med kofferter (2 personer, 4 kofferter og en smal gangvei opp ved siden av trappene), kom det plutselig to menn løpende for å hjelpe oss. “Dette lover bra!” tenkte jeg! Selve inngangspartiet og resepsjonen så heller ikke så verst ut. At noen av de snakket engelsk lovet også bra!

Innsjekkingen var en noe tidkrevende prosess. De fant ikke bestillingen vår (i mitt stille sinn tenkte jeg at vi da kunne gjøre det veldig enkelt: Flytte tilbake til Intercontinental!) og det ble mye frem og tilbake. Til slutt klarte de å skaffe oss et rom for en natt til mannen får ordnet med sine kontakter, som har bestilt for oss.

IMG_2180For de som er vant til å bo på ungdomsherberger, vandrehjem og campingplasser vil jeg tro at dette hotellet er himmelen. For de som er vant til å bo på 5* hoteller er dette hotellet… det motsatte av himmelen…

Hotellet består av 9 bygninger, det er stort og med mange rom. Etter å ha gått gjennom gangen til rommet vårt, var minførste tanke: “Fengsel.” Og da jeg kom inn på rommet bare lo jeg. Det kunne vært verre, men det kunne også vært bedre!

Jeg trengte en dusj og angret straks på at jeg ikke hadde dusjet før jeg dro fra Intercontinental. Det hadde betydd en mindre dusjseanse i den muggne dusjen med grønn plastmatte og en liten varmtvannsbeholder ved siden av.

Jeg har aldri før forstått hva folk har snakket om når de har snakket om gode og dårlige håndklær. Det har aldri slått meg at det er noe forskjell, inntil nå! Etter dusjen ble håret, som vanlig, pakket inn i håndkleet og dandert som en turban på hodet. Dette pleier å være tilstrekkelig for å få håret til å ikke være dryppende vått, bortsett fra i dag. I dag var håndkleet nesten tørt mens håret var like vått som da jeg kom ut av dusjen. 100% bomull? Neppe…

IMG_2174En liten høneblund måtte jeg også ha, i den deilige… KNALLHARDE sengen! Dette er heller ikke noe jeg har forstått før, alle som snakker om de harde hotellsengene. Nå kan jeg også snakke om det!

Heldigvis fikk jeg duppet av litt. Inntil telefonen ringte og jeg kvapp til, lette etter telefonen på nattbordet mitt, fant den selvfølgelig ikke – her er det ikke noe nattbord, og så begynte jeg å lure på hvor i alle dager jeg var, inntil jeg husket at jeg ikke var på Intercontinental…  Jeg måtte le litt for meg selv…

IMG_2181Fjernsynet her ser, ved første øyekast, ut som en flatskjerm. Ser man bak, eller fra siden, ser man at det er en falsk flatskjerm! Hvem i huleste lager falske flatskjermer? Man skulle tro det var omtrent like dyrt å produsere en falsk flatskjerm som en ekte, eller? .

Alt i alt hadde det ikke vært så ille hvis bare renholdet hadde vært bra, men det var det slettes ikke. Det er skittent over alt, til og med ett av putetrekkene var skittent, men jeg skal ikke klage. Jeg ble advart på forhånd og sa det var greit, så da får jeg bare holde ut!

Det sies at dette er et veldig bra kinesisk hotell, da lurer jeg på hvordan et dårlig kinesisk hotell er!

 

 

NB! “Varmtvannsbeholderen” var vaskemaskin! Vi har også kjøleskap, som ikke er kaldt, men pytt sann, hva gjør vel det? En diger vifte er plasser over den…lille vannkokeren… Greit å ha når man skal lage rett i koppen nudler!

 

Fysisk eller psykisk forberedt på skifte av hotell?

I forrige innlegg skrev jeg at jeg følte meg frisk nok til å flytte hotell. Fysisk sett ja, men psykisk? Å flytte fra et topp, internasjonalt 5* hotell til et kinesisk 3* er kanskje ikke et sjakktrekk…. Jeg kan nesten høre min sønn si til sin morfar og mormor der hjemme: “Det der kommer aldri til å gå bra, mamma kommer ikke til å takle det!” Vel, jeg skal motbevise det, jeg er da ikke *så* prippen!

Ny dag, nye muligheter (til å bli frisk?)!

IMG_2182Magen har roet seg med hensyn til aktivitet, men i natt satte magekrampene inn for fullt. Det ble derfor lite søvn i natt også. Jeg sovnet til slutt og fikk frokost på sengen av mannen! Han hadde vært i loungen og hentet frokost til meg. Da han spurte om å få ta med seg mat hadde se kommet løpende med noen tebrød og sagt: “Your wife likes this!” Sikkert bare for å være hyggelig, de har nok neppe sett meg med slike tebrød der siden jeg har vært syk fra jeg kom.

Vi vurderte en liten stund å bli på Intercontinental en natt til, men fant ut at jeg ville klare flyttingen i dag.

Da hotellet skulle finne drosje til oss nektet sjåføren å ta med seg all bagasjen vår. Han mente vi måtte ha to drosjer! Vi prøvde å si at vi kunne ha koffertene i bak- eller forsetet, men det ville ha ikke fordi han mente han ville få bot om han ble stoppet av trafikkpolitiet. Mulig det… Da var det bare å vente på en ny drosje. En Huyndai Elantra det og, og akkurat like liten. Forskjellen her var at denne drosjesjåføren ikke var redd, ikke visste om loven, eller kanskje loven ikke en gang fantes… ?

Vi kom oss ihvertfall av gårde. To kofferter i baksetet og to i bagasjerommet. Selv om vi denne gangen hadde en lapp med hotellnavnet hjalp det ikke, drosjesjåføren visste ikke hvor han skulle. Man skulle tro at GPS var vanlig her, siden jeg kan tenke meg at de fleste GPS’er blir laget nettopp i Kina, men jeg har foreløpig ikke sett noen drosjer med GPS.

Det viste seg at kombinasjonen drosjesjåfør som nesten vet hvor han skal og mann som kjenner seg igjen var bra. Vi kom frem!

 

God morgen/ettermiddag

Det ble en lang natt i natt også. Både fordi jeg ikke fikk sove pga, jetlag, men også fordi jeg hadde skikkelig mageknip. Akkja… I tillegg er jeg blitt forkjølet og er sliten i kroppen. Jeg er veldig glad jeg ikke skal skifte hotell i dag, det hadde rett og slett ikke gått! Vel, vel, nok klaging for i dag!

Da jeg trakk fra gardinene i morges så jeg dette, SNØ! Det er virkelig snø ute, og nå, kl. 12.30 ligger snøen fortsatt på bakken. Det hadde jeg ikke trodd. Solen skinner så vidt gjennom forurensingsdiset og det er en nydelig dag ute, men jeg kommer nok til å holde sengen i dag også.

Apropos forurensing. De klager i Bergen, her er det MYE verre! Da flyet landet kunne vi se det ganske så tydelig. Hele dagen ligger det et slags tungt forurensingsdis i horisonten. Dette bildet ble tatt i går ettermiddag. Jeg har fortsatt ikke vært ute her, men må si jeg er spent på hvordan det virkelig er, om jeg vil merke noe til det. Spesielt nå når jeg er blitt forkjølet!

Mannen kom for en times tid siden. Han var svært glad, lystig og våken, men sulten. Han ble oppgradert til business, spiste og drakk seg gjennom alle menyene og sov så godt at han sov fra hele frokosten. Stakker…

Syk!

Som jeg skrev i en annen post her, ble jeg syk rett etter at jeg ankom hotellet. Med syk mener jeg diare og feber. Ikke spesielt festlig, men glad jeg ikke fikk det på flyet!

I løpet av kvelden og natten ble jeg skikkelig dårlig. At jeg også syntes det var litt skummelt å være helt alene og langt hjemmenfra mens jeg var syk og hadde høy feber hjalp sikkert ikke på magen…  Jeg ringte derfor forsikringsselskapet mitt sin SOS-telefon og de ba meg dra til en lege eller et sykehus. Da jeg forklarte at det var helt uanktuelt å dra noe som helst sted uten en do innen 10 meter ba de meg om å få en lege til hotellet.

Å få tak i en engelsktalende lege som også kunne komme til hotellet midt på natten var ikke enkelt, men “night-manageren” ringte litt rundt og fikk tak i en lege. Da var jeg blitt litt bedre og vi ble enige om å vente til dagen etter. I stedet kom han personlig opp til meg med masse vann og kortet sitt og ba meg ringe når som helst om jeg ble verre. Han forsikret meg om at jeg ville bli tatt godt vare på.

I morges ringte “duty-manageren” for å fortelle at de i loungen hadde fortalt at jeg var våken og hadde fått med meg litt mat på rommet. Hun lurte derfor på om det var noe annet jeg ville ha, noe de kunne lage spesielt til meg!

Fordi jeg ble dårligere i løpet av dagen ble jeg enig med hotellet om å få tak i legen. Legen kom fra det Internasjonale SOS-senteret, et privat legesenter. Han snakket flytende engelsk/amerikansk og var veldig grei. Jeg fikk medisiner og en “sykemelding” i tilfelle jeg ikke klarer å flytte hotell de nærmeste dagene. Planen er nemlig at vi skal flytte hotell i morgen, for da kommer mannen. Da skal vi bo nærmere universitet, et hotell universitetet har ordnet for oss. Neppe Intercontinental standard, men det er helt greit. Problemet er altså at jeg ikke klarer å ta drosje i 30 minutter om jeg må løpe på do i tide og utide… Litt skummelt kan man si!

Etter legebesøket kom en ny “manager” på besøk. Han lurte på om jeg ville ha noe å spise? Litt kokt ris og tørt brød tenkte jeg ville være greit. Han mente jeg også burde ha litt spesiallaget suppe, på huset! Da maten kom viste det seg at alt var gratis!

Igjen, dette er grunnen til at jeg helst vil bo bra når jeg reiser alene. På Intercontinental vet jeg at jeg blir tatt vare på ved slike anledninger og det betyr mye. Noen vil kanskje si at jeg er litt sprø som reiser halve verden rundt, helt alene, men det gjør meg ingenting, så lenge jeg er frisk!

Da krysser jeg fingrene for at dagen i morgen blir en bedre dag enn i dag og at jeg blir frisk fort, fort, fort! Å være syk halve oppholdet var liksom ikke helt planen nei!

Hotel review: Intercontinental Beijing Financial Street, 5*

InterContinental Beijing Financial Street – Beijing er et 5* hotell som ligger i forretningsstrøket i Beijing. Da jeg ankom hotellet stod de og ventet på meg, tok bagasjen med en gang og nøkkelen og alt papirarbeidet var klart. Dette er en av fordelene ved å være Royal Ambassador, alt er ordnet på forhånd og man slipper å stå i kø fordi det er en egen innsjekkingsskranke for Ambassador og Royal Ambassadormedlemmer.

Denne gangen ble jeg oppgradert til en DIGER suite. Det er nok to rom, men felles inngangsdør og en liten hall før rommene deler seg med to dører. Dette er jo supert for dem som har barn med seg! Siden det er to rom har jeg to TV’er, to fulle bad med både badekar og dusjkabinett. I det ene rommet var det en sittegruppe og eget spisebord i stedet for seng, så det ble mer et oppholdsrom. Når jeg er alene føles dette litt i største laget!

IMG_2135En flaske vin, sjokoladekake, frukt og vann var det også på rommet da jeg kom! Her ble oppgradert til gratis bruk av hotellets lounge. Dessverre ble jeg syk bare noen timer etter at jeg ankom hotellet, men det lille jeg så var veldig bra! Masse mat til “afternoon-tea” og til frokost kunne man velge mellom både asiatisk og vestlig. Synd jeg bare orket tørt brød med litt smør på…

 

Jeg elsker friske blomster, og det var det mye av her!

Planen var å bruke SPA’et og svømmebassenget, men den planen ble litt endret av sykdom.

IMG_2136Og nå skal jeg fortelle hvorfor jeg pleier å bo bra, spesielt når jeg reiser alene. Det er selvfølgelig veldig deilig når man liker litt ekstra luksus, men når man blir syk, er det gull verdt å bo skikkelig. Hotellet her vet ikke hva godt de skal gjøre for meg og jeg føler meg nesten som en dronning. De ringer, kommer opp på rommet mitt, tilbyr seg å kjøre og være med meg til lege, ordner med lege, lager spesialmat til meg, på huset til og med, og sørger for at jeg føler meg trygg. Når man er veldig langt hjemmenfra, alene og blir syk er det greit å vite at man blir ivaretatt. Om denne servicen er ekstraordinær fordi jeg er Royal Ambassador vet jeg ikke, men jeg tror ikke det.

 

 

Fremme!

Etter en lang natt på flyet, uten spesielt mye søvn, landet jeg endelig i Beijing. Visumet var greit og bagasjen kom, så da var det bare å få med seg alt sammen ut. Det går ekspresstog til byen, noe jeg nok hadde valgt om jeg ankom i rushtiden, men klokken var bare 14.30, så det ble drosje. Jeg ba damen i informasjonsskranken om å skrive ned navnet på hotellet, Intercontinental Beijing Financial District, og adressen. Å få henne til å skjønne det var ikke enkelt, men hun skrev noe på kinesisk og jeg krysset fingrene for at hun virkelig hadde forstått meg.

Drosjene står rett utenfor. Første problem var at drosjesjåføren pekte på bagasjen min og så på bagasjerommet sitt. Ikke plass, skjønte jeg. Jeg ba han om å ta den ene kofferten inn i baksetet, eller rettere sagt, jeg bare lempet den inn selv. Viste lappen jeg hadde fått og han nikket.

Etter 40 min. stoppet han plutselig og sa “here”. Da skjønte jeg at damen bare hadde skrevet adressen på hotellet, som tydeligvis var gal… Etter litt fingerspråk fikk jeg sjåføren til å skjønne at jeg ikke hadde tenkt å gå ut før jeg kom frem til hotellet, så han kjørte videre. Jeg prøvde å se etter hotellet og så plutselig et annet hotell jeg visste lå i nærheten av mitt. Jeg pekte på det og tenkte at så lenge jeg kom meg dit kunne jeg få det hotellet til å forklare veien. Da vi nærmet oss det hotellet så jeg mitt hotell, hurra! Å forklare drosjesjåføren at jeg ikke skulle til det andre hotellet  likevel tok sin tid…  Full forvirring, men jeg kom meg frem til rett hotell til slutt!

Noen snakker om at Japan er litt som i “Lost in translation” filmen, som også er fra Japan. Jeg må si at jeg så langt har følt meg mye mer “lost” i Beijing enn jeg noensinne har gjort i Japan!

 

Reisedag

Jeg dro fra Bergen med en halvfull koffert og en tom. Det første bekymret meg litt, hva har jeg glemt? Jeg tror ikke jeg har glemt noe… Om det, mot formodning skulle stemme, har jeg hørt, fra sikre kilder, at alt kan kjøpes i Kina!

Normalt sett pleier jeg å kjøpe flybillettene mine direkte hos flyselskapene. De eneste gangene jeg har brukt reisebyrå har vært de gangen jeg har skullet ha litt kompliserte innenriksbilletter, f.eks. innenriks i Tokyo. Dette er dog 7 år siden, så det er mulig det er lettere i dag. Den gangen var det umulig fordi alt stod på japansk. Nettreisebyråer, som Ebookers, Hotels.com og Expedia bruker jeg ofte når jeg bestiller hotell, men aldri for flybestillinger. Bortsett fra denne gangen.

Da jeg skulle bestille billettene på KLM  sin hjemmeside var jeg 10 sekunder for sen til å få tilbudet!, På 10 sekunder, ved midnatt, økte prisen med 2000,-! Irriterende, spesielt siden jeg hadde lagt meg, plutselig kom på at tilbudet gikk ut, stod opp, men somlet litt med bestillingen…

Dagen etter surfet jeg på nettet og fant samme tilbudet på Ebookers og Expedia! Selv om jeg var noe skeptisk til å bestille flyreise gjennom tredjepart kunne jeg ikke la være å benytte meg av å spare 2000,-, så jeg bestilte. Overraskelsen var stor da jeg fikk lagt inn flyingbluenummeret (bonusprogrammet til KLM) med en gang. Enda større var overraskelsen, og gleden, da jeg så at bestillingen, noen dager etter, var kommet inn på min personlige flyingblueside under “mine bookinger”.

Jeg må innrømme at jeg fortsatt var litt nervøs da jeg troppet opp på flyplassen, med de to koffertertene mine. Siden jeg er gullmedlem hos KLM får jeg nemlig 2 kofferter på interkontinentale ruter. Det viste seg at det ikke var noe problemer og at bagasjen min ble sendt direkte til Beijing, selv med meldomlanding i Amsterdam.

Flyturen fra Bergen til Amsterdam var det ikke noe spesielt med, men flyturen videre var en selsom opplevelse… Jeg begynner nå å skjønne det jeg har hørt om kinesisk høflighet, at den er så og si fraværende! Selv de søte, kinesiske flyvertinnene var lite serviceinnstilt og virket nesten litt sure. Passasjerene gjorde som de ville, når de ville! Selv om “fest sikkerhetsbeltet skiltet” lyste drev de og labbet rundt i kabinen og med en gang flyet landet tok de av seg sikkerhetsbeltet og før flyet hadde stoppet, ved gate, var de oppe, klar til å gå ut!

 

 

 

Beijing Silk Marked

Dette er det mest kjente og det største. Det er på over 35.000 kvadratmeter og har over 1700 salgsboder spredt over 7 etasjer. Her får du det meste: Sko, vesker, leker, perler, klær, mat og litt silke og stoffer. Åpent fra 09.00 til 21.00.

Hvordan komme seg hit:

Med undergrunnsbane: Ta bane nr. 1 til Yong’an Li. Herfra er kan du gå direkte til silkemarkedet.

På silkemarkedet er det pruting som gjelder. Her er det nesten forventet at man skal gi “skambud”. Husk at ingen av de som jobber her selger om de ikke tjener penger!

Dim Sum

Dim Sum er små, kinesiske retter som serveres på fat eller, om de er dampet, i kurver. Dim Sum er gjerne små munnfuller som enten er kjøtt, skalldyr eller fisk som  er enten dampet eller friterte og serveres med forskjellige typer søte, sure og salte sauser. Man kan sammenligne det litt med spanjolenes tapas.

 

Du kan få Dim Sum som take-away/streetfood og betale en tier

eller du kan betale ti ganger mer og spise på fin restaurant.