Category Archives: Asia

5 tips for bicycling safe in China


Getting a bike/e-bike when living in Hangzhou/China is one of the best investments you can do. You can get a new bicycle for as little as 300 CNY/350 NOK and an e-bike for around 2000 CNY/2500 NOK. I’m not sure if the smallest e-bike goes faster than a bicycle, but it’s for sure easier. In the morning- and afternoontime, both e-bike and bicycle are much faster than a car! Because of the traffic congestion it’s not always safe to bike. Here are my 5 tips for bicycling safe in China:


  1. Be aware of both cars and people walking in the cycle-path.
  2. Yes, cars and other “cyclers” do “beep” with the horn. They don’t always do it to tell you you are in the wrong place, but to warn you that they are coming behind you. E-bikes are very quite and because of that they may warn others that they are coming.
  3. Remember that a green light in China is not always only green for you!
  4. Don’t be stubborn, but give way to others.
  5. Take it easy and don’t rush. Although you don’t have control over what’s happening around you, you will have a better overview if you are slow yourself.

Happy cycling!



Electric bike in China

From the first time I was in China, two years ago, I have wanted an electric bike. I love to bicycle around, and I used to do that when we were in Sevilla and Valencia some years ago, but at that time my knees and general health was better. Today I don’t trust my body to hold up on a longer bike-ride, so an electric bike is ideal.

Now when I am going to stay here in Hangzhou, at least part-time, both me and Mr. No-Backpacker thought it was an excellent idea to buy me an electric bike. The problem was: How and where? Our Chinese friend said we could buy it online (it seems like the Chinese buy everything online), but because I wanted some more information I wanted to buy it in a real shop so we decided to do some research ourself.

The answer was Walmart. They have everything at Walmart! We brought our Chinese friend to Walmart and, after some waiting, bought an electric bike. I don’t know much about this, but here is what I know: The weight of the battery is 18 kilo (less then my suitcase, so I take it I will manage to carry it into the elevator if Mr. No-Backpacker is not at home) and it will last for around 30 km. I’m sure there are more information in the booklet we got, but that’s in Chinese….

And the price? 2059 CNY/2500 NOK.

There are of course some disanvantages with an electric bike and the worst is that accidents with electric bikes have increased dramatically in China the last years. However when I see how some of the Chinese ride, I can understand why there are many accidents. Some are just crazy! My plan is to be careful and never rush, never take any chances. Of course I know this isn’t always enough, but at least it’s all I can do to prevent. After all I think having an electric bike is easier than getting around in a taxi everytime I want to go out.


THE apartment

After a small week we have started to settle here in Hangzhou. We had seen some pictures of the apartment, but as most of you know, seeing pictures is not the same as real life. However I had the apartment in Chongqing in my memory, so didn’t expect that much. Chinese standard of living is NOT the same as Norwegian…. I knew there were a kitchen, two bedrooms, a big livingroom, bathroom, aircondition, gastop (no oven, only the top), microwave-oven (all Chinese have that) and a refridgerator with fridge.

When we arrived we were NOT expected to have some extra tenants: COCKROACHES! I’m not squemish, but to be honest, I wasn’t very happy. We went straight to walmart and bought all we could carry in washingclothes, liquids, sprays etc… and started to clean. I thought we had gotten rid of the cockroaches, but this morning I saw two newcomers… Maybe because it’s raining outside?

The building we live in is very old and we were told this is why there are cockroaches even at the fifth floor! If I was going to stay here for a long time, I would have found another place to live, but as I am going to comute between Norway and China, it’s ok’ish. As I said, I’m not afraid of small creatures!

IMG_4958.JPGThis is one of the bedrooms, the smallest one. It takes forever to upload pictures, so I don’t have a picture of the biggest bedroom. However it looks quite much the same, with a bigger bed and more space! The bed… The matress is made of wood, I think. At least it feel like that! If you knock on the bed, you can hear it like you knock on a door. Well… For our bed we bought the thickest bedcover we could find, still it’s not enough. It looks like we will have to take a taxi to IKEA when it opens the 25th. of June to buy something softer….    The sofa…. everything in China is rock-hard!




As you can see, the sofa is the same standard as the bed – rock-hard! We were thinkning of byung something for the sofa, but we don’t use it that much and never watch the antique television, so we’ll see…



The kitchen is small, and I don’t have a picture, but I can tell about it… No warm water in the kitchen so we’ll need to go to the bathroom to get warm water. Not very effective, but we have a neighbour, Dima (from Russia), who told us we can buy an electric heater for the kitchen. Where we can buy it? Online, of course…. There is no oven in the kitchen, but yesterday I saw a small one at Walmart (our new friend, they have everything!) for 350 CNY/400 NOK. I will have somebody order it online for me because we will then get it on the door.

The bathroom… It’s not the best I have seen…. BUT I will manage! At least we have a washingmachine – no warmwater, but I know how to fill it with warm water, so that is not a problem.

After we spoke with Dima we understood we should be happy with this apartment. He had been in another one before he got this, and said that this is luxury compared! Compared with the apartment we had in Chongquing this is bigger and in a way brighter, but the one in Chongqing was better, cleaner and more new. Well, I think I will adapt. After all this is an adventure only a few people is lucky to experience, so I don’t complain. One have to do the best out of the situation and I am planning of doing that.

How to get a work VISA in China

Because Mr. No-Backpacker is a so-called “foreign specialist” we’ll both (hopefully) get a work VISA. I’m not going to work in China, but because I’m going to commute between China and Norway (!) it’ll make my life so much easier to have a multi-entry VISA so I don’t need to apply for a new VISA every time I want to visit my husband.

To get a work VISA is not that difficult if you know all the steps, but it’s really time-consuming, at least if you forget one step in the middle… I’m sure it’s doable on your own, but I take it it’s easier if you have a Chinese-speaking friend to follow you. Let’s take it from start.

First you will have to have 9 pictures with a 2 inch white background. If we knew this we would have taken them from home, but we didn’t and needed to find a photographer to take the pictures. There was one at the Zhejiang campus, but to be honest, I can’t explain where…

After we got the photoes we took a taxi to a special medical office  to get a medical test. THAT was an experience!

IMG_4973.JPGThere is one queue to get a number and then one to registere.

IMG_4971.JPGYou then get a scheme to follow. You don’t need to follow the scheme one after one, but you have to go through all the test before you are finnished. Outside each office there are queues of people waiting. Stand in line in the shortest queue and wait for your turn! Looking at the scheme it seems like a very complicated examination, but in reality every step is finnished within 1 minute. My biggest problem was that I went to the toilet when we arrived and didn’t know they wanted a urine-sample!

I think the whole seanse took around an hour. Becasue we needed the results for the medical tests for the next step, we had to wait until afternnon the next day.



After picking up the medical test results (yey, I passed, but for a strange reason got a new diagnoses from the x-ray: Scolioses… I might need to check that out when I get back to Norway…) we headed for the “Zhejiang provincial administration of foreign experts affairs”. We thought we had all the right papers, but unfortunately we didn’t have the right insurance, at least not in English… We had to come back the day after… At this time I got a feeling I was doing “The big race”!

Third day: We got up early, got a taxi and back to the office. Unfortunately the woman who could help us was out for an hour and we had to take a walk. Luckily the West Lake, one of the most beautiful attractions in Hangzhou, was very close and we had a coffee by the lake. (Hangzhou is one of the “greenest cities” in China, morea bout that later….)

IMG_5016.JPGAfter an hour or so we got a call from the right woman and headed back. Luckily we had the right papers (we used the Norwegian travel-insurance where the insurance-company had a statement written in English) and Mr. No-Backpacker got the blue book telling he is a foreign expert (and I am the wife… for this we knew we needed an official paper, written in English, telling we are married).

New taxi… To the Visa-office. While waiting there we suddnely understood we needed a statement from the local police-office that we actually were living in an appartment… Oh well… new taxi… When we arrived to the police-office it had closed for lunch, 2 hours… A quick call to the administration-office where we live told us we were anyway at the wrong police-district!

IMG_5024.JPGWe decided to have lunch before a new taxi-ride took us to the right police-office. We got the papers and after yet another taxi-trip we ended up at the VISA-office again. “Hello, been here before!”

The people working at the VISA-office spoke English, but our Chinese friend helped us and everything went smooth until we realized that the VISA would not be finnished before 2 days after I was gong to leave! Fortunately I had the printout of my e-ticket and they made a note on my VISA to do it faster! At this office you have to hand in your passport, but you get a note you can use for travelling within China if you need that. (You will need it not only for airfares, but also to take the train.)

Fingers crossed I will get my VISA (and passport) before I’m returning back home, if not… well… I don’t want to think about it!

In summary, the list is like this (please be aware that this is for people who seek work VISA as a foreign expert):

1. Take 9 pictures, white background, 2 inches.

2. Go to the special medical office to get all your test done. I THINK there are people there who speak English. At least I saw lots of people there who didn’t have a Chinese translator!

3. Pick up the test the day after.

4. Go to the “administration of foreign experts affairs” to get the blue book. They speak English at this office.

5. Find the local police-office and get a statement that proves you live where you live (to be honest, I don’t know how you do this as we had our Chinese friend to help us). They don’t speakEnglish here.

6. Go to the VISA office and fill in the papers there. They speak English here.






Kinesisk varme



IMG_4341Slik så det ut i Bergen i dag. Snø, sol, blå himmel, men kaldt. Nydelig!



Da jeg kom inn, etter å ha måkt litt, var jeg ekstremt glad for mine kinesiske tøfler og den elektriske varmeputen. Tøflene ser jo litt…. tøffelaktige.. ut, men de er utrolig gode og varme. Muligens fordi det er en skikkelig såle på de? Det vittige er at jeg så flere kinesere tasse rundt i disse skoene/tøflene UTE! Spesielt gamle mennesker gikk rundt med disse skoene, med både snuter og ører. Dessverre fikk jeg aldri tatt noe bilder. Synd, for det var virkelig komisk!

Det som også er komisk er at min kjære mann nektet å kjøpe slike tøfler, han bare stjal mine. Til slutt kjøpte jeg et par nye “til meg” og vips var også han varm på føttene, inne vel og merke…

En annen som har lagt sin elsk på tøflene mine er sønnen min på 19 år. Da jeg spurte om faren skulle kjøpe tøfler, siden han fortsatt er i Chongqing, fikk jeg samme svar fra ham, som fra faren: “Neida, jeg trenger ikke, jeg har jo disse! Vi kan dele de broderlig, du kan få de om natten, så kan jeg ha de om dagen!” Jo takk…

IMG_1268Den elektriske varmeputen er også genial. Puten er fyllt med en væske. Man varmer puten opp ved elektrisitet. Det tar ca. 10 min. og så er puten varm, veldig varm… Varmen varer i 6-7 timer! Man kan putte hendene inn mellom puten og stoffet, slik at det blir som en “muffe”. Flere av gateselgerne brukte, forståelig nok, disse for å varme hendene sine. For en frysepinne som meg er denne midt i blinken. God å varme hendene på, men også fantastisk til vond rygg, mage, nakke etc… Jeg elsker min allerede og av frykt for at den skal gå i stykker, kjøpte jeg med meg noen ekstra!


Hotellomtale: Intercontinental Chengdu – Kina

Etter å ha bodd i universitetet sine såkalte luksusleiligheter i 2,5 uker var det som å komme til himmelen da vi ankom Intercontinental Chengdu. Bare det å kunne snakke engelsk med en som forstod!



Allerede da jeg så logoen til Intercontinental følte jeg meg som hjemme. Ikke bare føltes hotellet kjent, men hele hotellet var julepyntet og jeg fikk skikkelig julestemning. Dette hadde jeg savnet i Chongqing. Enda bedre ble det da resepsjonisten sa: “Since you are a Royal Ambassador madame, we have already upgraded your room to a nice suite and you will, of course, have free entrance to our club-lounge.” Ikke så verst!








IMG_4339Da vi kom opp i suiten stod det frukt på rommet. Dette er en del av Ambassador-programmet, men det gir alltid en god følelse!

For en cleanfreak som meg var det godt å se at frukten var vasket!





Suiten var stor….

Etter å ha slappet litt av gikk vi ned i loungen, der det var såkalt “cocktail hour”. Jeg så ikke så mye på alkoholen, men fikk med meg at det var Cava, øl, rød- og hvitvin i tillegg til masse god mat. Siden jeg ikke var helt frisk fikk jeg dessverre ikke smakt på så mye, men ifølge mannen var det veldig godt! Vi ble møtt av en kelner som med en gang spurte: “What can I do for you, madame?” I Kina er det ikke så lett å få tak i light-brus, så jeg spurte forsiktig om de hadde Cola Light og fikk dette svaret: “Of course, madame, I’ll bring it to you. Anything more?”

Loungen er en av de største jeg har vært i og servicen var fantastisk god!

Frokost i loungen:

Det eneste som var dumt med dette hotellet var at vi måtte dra dagen etter. Jeg kunne godt ha tenkt meg noen dager til!

Hotellet ligger midt mellom sentrum og flyplassen. Dvs. omtrent 15 min. med drosje inn til sentrum og 15 min. med drosje til flyplassen. Fra jernbanestasjonen, Chengdu East, tok det ca. 20-25 min. med drosje en søndag ettermiddag og det kostet rundt 50 kr. Til flyplassen betalte vi 40 kr.


Tidligere hjemreise

Som jeg har skrevet før, så har jeg vært mye syk på denne turen. Det begynte med at magen ovrhodet ikke tålte maten her borte og det fortsatt med en kraftig influensa og magen ble enda verre. Etter å ha diskutert litt både med mannen og meg selv bestemte jeg meg i dag for å ringe til KLM for å høre om det var noen som helst mulighet for å få reise hjem tidligere selv om jeg har en billett som ikke kan endres.

Jeg snakket først med en veldig hyggelig dame, men ble brutt (dårlig skype-linje… grrr… kinanett… ) da hun skulle sjekke billetten min. Heldigvis traff jeg på en enda hyggeligere dame da jeg ringte opp igjen. “Klart vi skal hjelpe deg med å komme deg hjem tidligere! Når ønsker du å reise?” Jeg fikk beskjed om at det skulle ringe en fra billettkontoret for å ta betalingen (mellomlegget for min opprinnelige billett og den nye pluss et administrasjonsgebyr, vil jeg tro) og slik at jeg kunne bekrefte endringene. For 1 time siden kom den nye billetten på e-post, men ingen telefon fra KLM enda. De ringer vel i natt… (Vi ligger 7 timer før Norge.)

Jeg vet enda ikke hva den nye billetten vil koste, men jeg har bestemt meg for å reise uansett. Jeg er så sliten av å ikke kunne spise, ha vondt i magen og søvnmangel at jeg bare vil hjem, nesten uansett hva jeg må betale.

Da blir det hjemreise allerede på mandag. Denne gangen drar vi til Chengdu på søndag, overnatter på hotell til mandag og så drar mannen til Hangzhou, på møter, mens jeg drar hjem.

Hongbao og litt mer om bryllupet


I det forrige bryllupsinnlegget skrev jeg at det er vanlig å gi Hongbao også ved spesielle anledninger som kinesisk nyttår, fødsel, studieavgang osv… Jeg skrev også at jeg ikke helt forstod hvorfor vi fikk en Hongbao i retur, men jeg skjønner det nå. Vi fikk en Hongbao som en takk for at vi kom helt fra Norge.  Beløpet vi fikk har jeg også funnet ut av. Vi fikk nemlig 528 Yuan. Når man sier dette tallet på kinesisk høres det ut som en setning som betyr noe a’la “Du kommer til å bli rik”.

Da jeg fikk vite at vi skulle i bryllup ble jeg litt satt ut fordi jeg ikke hadde med meg fine nok klær. Heldigvis hadde jeg en kjole. Det viste seg at jeg ikke hadde trengt å bekymre meg, jeg var en av gjestene som var mest pyntet. De andre kom i hverdagsklær! Selv brudens mor hadde på seg en vanlig bukse og genser. Note to later: Man trenger ikke å pynte seg for å gå i kinesisk bryllup!




På lørdag kveld begynte jeg å fryyyyse. Natt til søndag holdt jeg mannen våken med hosting og søndag morgen var jeg ganske dårlig og jeg vurderte å ikke gå i bryllupet, men er glad jeg gikk!

På vei hjem fra bryllupet ble jeg bare dårligere og dårligere og mistet nesten stemmen. Jeg tror jeg hadde feber, men jeg vet ikke, for jeg pøste på med Ibux og Paracet.

I dag har jeg hodepine (sikkert fordi jeg har feber, får alltid hodepine når jeg har feber), hoster som en sjøulk og lurer på om det er hjernemassen min som kommer ut hver gang jeg snyter meg! Jeg føler meg med andre ord ganske redusert.

Jeg skulle egentlig vært med til Beijing i morges. Heldigvis ombestemte jeg meg da vi bestilte billettene, jeg tror ikke jeg hadde vært i stand til å fly i dag. Det vil altså si at jeg er alene til i morgen. Jeg har kontakt med en av studentene til mannen og hun har sagt at jeg bare må ringe om jeg vil til legen eller trenger hjelp til noe. Jeg kommer neppe til å ringe henne, men det er godt å vite at jeg kan få hjelp om jeg trenger det!

Krysser fingrene for en bedre dag i morgen!

Kinesisk bryllup


I går var vi i bryllup på formiddagen (det er visst vanlig å ha bryllupene på dagtid). Vi visste ikke at vi skulle i bryllupet før for noen dager siden. Da brudgommen, som er en tidligere student av mannen, fikk vite at vi var her, ble vi invitert.

Kinesisk tradisjon er at det holdes to bryllupsfester, en stor ved brudens hjemsted og en litt mindre en, uken etter, ved brudgommens. Vi var på den første, altså den store. Senere fikk vi fortalt at det var få gjester fra brudgommens side fordi han bor i en annen by.  Derfor ble vi æresgjester sammen med noen andre professorer fra universitetet og fikk sitte på bordet nærmest scenen.

Dette bryllupet var en blanding av vestlig/amerikansk bryllup med tradisjonelle, kinesiske innslag. For oss var det en opplevelse vi sent vil glemme!


Man gir ikke gaver til brudeparet, men en rød konvolutt: Hongbao, som betyr… rød konvolutt. I den røde konvolutten skal det være en pengegave. Her er må man passe på at de viktigste personene gir mest, noe som kan bety litt hodebry. Heldigvis hadde vi kontakt med de ”viktige” personene. Det gjorde at vi slapp å gjette! (Det er vanlig å gi Hongbao også ved kinesisk nyttår, fødsel og andre spesielle anledninger.)

Da vi ankom hotellet i Tonglian, ca. en times kjøring fra Beibei. Stod brudeparet og gjestene ved inngangen til hotellet. Det er kinesisk tradisjon at brudeparet deler ut sigaretter og søtsaker til gjestene (fra gammelt av da de gikk gjennom landsbyen). Dette hadde jeg lest om i en kinesisk bok så det var morsomt å se at det også ble gjort her!

Det er neppe gammel kinesisk tradisjon å ha svære plakater, boards og videofilmer med brudeparet, men det er visstnok blitt en tradisjon de siste tiårene.

Ved inngangen var det et stort bord der vi kunne levere fra oss den røde konvolutten vår og skrive i protokollen.

Seremonien ble holdt i bankettsalen. Dette er det som møtte oss der!

Legg på høy boyband musikk, så har du settingen!



Alle bordene var dekket med litt kald mat, en kartong med vin, sigaretter, litt brus og noen søtsaker.



Seremonien begynte med at brudgommen sang en sang og gikk med brudebuketten mot bruden, igjen, ganske amerikanskinspirert vil jeg tro. Da brudeparet kom på scenen var det tid for taler. En engelsk kollega av mannen, veilederen til brudgommen, holdt tale på kinesisk! Jeg forstod ikke noe, men jeg tror han var flink!



Så var det tid for ringpåsettelse, noe som gikk relativt fort. Etter det kom foreldrene på scenen og brudeparet gav te (?) til foreldrene sine. Til slutt tente brudeparet et lys sammen. Før de gikk av scenen kastet bruden brudebuketten mens brudgommen kastet små røde konvolutter med penger i. Jeg er litt usikker her, men jeg tror det gir lykke å få en slik. I mine konvolutter lå det til sammen 4 kroner.



Etter seremonien var det mat, mye mat, vin og kinesisk brennevin. Brudeparet gikk rundt til hvert bord og skålte, det samme gjorde foreldrene til brudeparet.


Det hele var over på 2-3 timer.

Da vi gikk fikk vi en rød konvolutt av brudgommen. Det viste seg at dette var en konvolutt med penger i, mer enn vi selv hadde gitt, men bare 28 mer. Et merkelig tall, men kanskje det er en viss prosent av det vi gav? Vi prøvde å finne ut om alle gjestene også hadde fått pengene sine tilbake, men vi tror ikke det. Jeg tror vi, vår engelske venn (som også fikk tilbake det han hadde gitt, men han fikk nøyaktig det samme), mannen og jeg, konkluderte med at vi fikk en rød konvolutt fordi vi var æresgjester (vi ble takket spesielt i en takketale), men vi vet ikke… Jeg skal prøve å finne ut av det!